Moman Verite 15-12-18 (Peguy Jean – Prezantatè) Part 2 TRANSCRIPTION Euu n ap genyen pòt pawòl eee premature lan ee ki ap avè ki avè nou. E m te di keu n ap genyen yon ansyen prezidan euu de la commision finance de la chambre basse ki ap avè n tou taleù n ap entwodui li n ape di kiyès. E n ape genyen tou ansyen e depute St Marc lan ee ki euuu pre avè nou. Mèt Jacques Ceus Joseph du bureau de des organisations de défense des droits humains ki ap avè nou nan panèl Moman Vérité jodiya. Bon se sa euuu alors le porte-parole euu du premier ministre euh euh pas de la primature non, du premier ministre. Porte-Parole la… Bonjou Peguy bonjour a l’honorable èks depute Jokas Kofi e ki mentnan n on dinamik deu dirije wè eu yon parti politik. Donk nou salue angajman e depute Kofi. Nou salue mèt e Jak Seyus Joseph ki apèn e ap antre. Nou salue panèl la an jeneral menm lè l poko reyuni o gran konplè. Nou salue de fason spesyal e aux auditeurs aux auditrices mais aussi et surtout aux internautes. Parce que Pegi definitivman, Moman Vérité se pa unikman on on affaire de radio k ap relye un peu partout mais gen anpil anpil anpil paj eeee paj eee chanèl Youtoub ki nan moman menm ke n ap pale la a y ap retransmèt li. Donk nou salue tout moun ki ap suiv nou sou entènèt la. S on plezi pou ke n mete nou disponib pou w on deba ekilibre kòm toujours. Donk eu Merci ankò pou envitasyon an. Pegi: Toutafè pa gen pwoblèm euu mmm eu ann annou wè m te pale de on ansyen depute, ansyen prezidan komisyon han finans tu as vendu vendu la mèche depute Kofi, n ap salue w merci paskeu w reponn a envitasyon nou an toute dernière minute. Depute Kofi : Bonjour e mesyeu Jan eee bonjour eeeeuuuuuu mesyeu eeeeuuu Adriyen eeeeuuu mm salue euu mesyeu mèt Akseus … Pegi: Jak Seyus Jozèf …du BODDH… DK : Jak Seus Jozèf Pegi: Du BODDH DK : E wi Pegi: ou sonje misyeu te konseye elektoral DK: Wi se on plezi pou m reponn a envitasyon Moman Verite maten an pasekeu ou konnen sa eee eu depui samdi maten uitè eee radyo mwen se toujou sou Moman Verite. E m pwofite okazyon an pou m salue toute fidèl oditeù oditris emisyon sa a maten an. E men onivo e de la chambre de la chambre des députés yo plus konnen mwen e a lepòk kòm prezidan komisyon finans men pa bliye m te prezidan affaire etrangère aussi… Pegi: Alò euu alò n g on envite k ta dwe an studio avèk nou èskeu s on kontrent se Mètre Jean Danton Léger. E Depute Léger n ap salue ou kisa ki eksplike keu ou pa nan studyo avèk nou donk n ap salue w….bon eu nou pèdu kontak avèk eu depute Jean Danton Léger mètre Jak Seyus Jozèf du buwo de BODDH bonjou.. Jak Seyus Jozèf: Ebyen bonjou mèt Pegi, e lè samdi menm si w vini ou prezan la a nan Moman Veite kòm on jounalis men depi w soti nan Moman vérité a tou, du lundi au vendredi toujou nan kabann nou ou rete toujou avoka ou gen de pwofesyon ki pa ka soti nan egzistans ou e mren salue w Pegi. Merci pou envitasyon an e mwen toujou di se pa pandan w vin avoka ou te toujours te défenseurs de droits humains paskeu ou te toujou sansib pou w bay òganizasyon dwazumen yo espas pou yo defann enterè eee populasyon an m panse keu g anpil medya jounalis ki kapab fè l men jan w asume responsibilite sa a, mwen nou menm nan Buwo DDH nou make l. Eee ou toujou konsidere pou manb Buwo DDH yo comme membres à part entière buwo DDH pou kontribusyon ou pote, e pou fè òganizasyon sa a pran plas li nan sosyete a e se sa k fè tou e chak lè yo sonje kontribusyon sa a, yo toujou di e fò yo kontinue akonpanye populasyon an nan lut nan kèt pou g on chanjman ki fèt ee nan sosyete a sutou nan zafè dwa moun. Mwen salue eeeeee Paskal Adriyen ki la a, sa fè m plezi pou m pataje panèl avè l, se pou la première fois nou rankontre. Eben m abitue tande non an epi mwen salue depute Jonas Kofi men se pour la première fois nou pataje yon panèl men s on non trè konu nan sosyete a. Anplus mwen salue tout manb buwo DDH yo. E chak samdi se seùl emisyon yo branche sou li chak samdi. Se emisyon eee Moman Verite. M pa konnen si se akoz afinite òganizasyon an tou avèk Pegi men e pa rapò panèl nou toujou envite a eee ki fè keu anplis pa rapò disiplin eee e tout Moman Verite a pran pou fè emisyon an pot on bagay pou populasyon an olyeu keu s on reyinyon tout moun vin pale. Men s on rankont kote g on bagay seryeu k ap di. G on enfòmasyon k ap bay, genyen fòmasyon k ap bay gen zouti k ap bay pou nan kad pwogrè…e wè sosyete a mwen pwofite salye tout ekip la oo ee men pou Wonal Ipolit, eeee Mèt Makenzi Deuni, eeeeeeeeee Mèt Aleksandra Dezir, eeee Mèt Filemon, tout ekip DDEH la piga nou di eee gen de non m pa site tankou Mèt Eltonn, Mèt Bawon, chaje avoka DDEH. Mwen, mwen, mwen pa site men ki se manb DDEH à part entière. Gen moun nan majistratu a tou, enkwayab. Gen anpil moun nan majistratu a ki manb DDEH, gen juj, gen komisè du gouvèneman ki manb DDEH paske nan pluzyèu depatman nan peyi a, nou kab nan Kap Ayisyen, nan Jeremi, nan depatman du Sud, nan Nip. Tout avoka Aken ki manb DDEH mwen salue. Eeee nou tout eeeeee mwen salye tout oditeur, oditris ki branche emisyon sa a. Nou ta di des millions d’auditeurs nan tou patou nan lemond paa sèlman an Ayiti avèk radyo ki relye yo. Men chaje eee moun ki branche emisyon sa a, ki sèvi avèk emisyon sa a kòm referans pa rapò kalite panèl yo. Pa rapò kalite envitasyon yo, avèk nivo d’analyse ee ou menm Pegi ou pèmèt ki genyen nan emisyon Moman Verite. Mèsi anpil pou envitasyon an. Pegi: Mèsi Mèt Jak Seyus Jozèf eu euu le, le conseiller en communication d’apr.. de la présidence, se euu Charlot Jaklen Junior ki avè nou ki reprezante laprezidans dans le barreau Chalo kòman nou ye. Chalo : Bonjou Pegi, se yon plezi pou nou la a maten an nan emisyon Moman Vérité. Kòm toujours d’ailleurs eeeeuu m espère nou pral f on deba vrèman de kalite. M ap salue eee zanmi m, frè m, Paskal Adriyen, le porte parole du premier Ministre Jean Henri Céant. Euuu mm Pegi: …Jo te kandida….. Chalo : M renmen rele Paskal PAPP, Paskal Adriyen Porte Parole… M ap salue Mèt Jonas Kofi. Euu bon nou pa wè kèk jou Jonas Kofi men se eu, men s on ke s on vyeu kamarad avèk ki des fois nou konn fè des échanges assez intéressants. Pegi: Men sa k pase Chalo, m wè ou vin pi gwo nèg, pi fre, sa k pase? Chalo :Ha ha Pegi: Enhen Èske se pòs la, sa k pase ? Chalo :Si s on kout lang w ap ban m ? Pegi: Non, ha ha ha Chalo : Ha, ha Monchè bizarrement ou konn on baay ki genyen m fè des recherches Pegi: Gen lè fò m al fè on kout konseye prezidansyèl tou. Chalo: M fè rechèch depi on nèg kòmanse ap kite ventèn w ap franchi dans latrantèn ee li pwouve syantifikman keu sa ka rive keu w pran pwa. Ou wè et des fois sans raison apparente etc ou konprann ? Donk se pa paske m pi byen manje k avan ou m pi alèz k avan. Men se petèt paske s on efè de l’âge Inaudible… Pegi:…le poste apporte des privilèges Chalo : Justeman m ap men, eu salue tou Mèt Jak Seyus, euu on on konpatriyòt k ap lute pou kesyon dwa moun nan peyi a. M panse Mèt Jak Seyus se eee youn nan ra ayisyen ki fè preùv li. Euu leù l te konseye elektoral m panse nan konsèy elektoral sa a, san m p ap voye flèu pou Jak Seyus se petèt youn nan ra moun ki te gen yon atitud ki te ase tranchan. E particulièrement leù baay yo ap fèt nan on jan keu l te estime ki pa nan enterè majorite a. Donk Mèt Jak Seyus se toujou on plezi pou nou pataje ansanm yon panèl. E m espère vrèman keu nou pra l gen on deba de kalite. E pa rapò avèk e moun ki sou panèl yo. Puiske m konnen jeneralman moun ki la yo se dè modere. Menm moun nou site yo pour la plupart se des modérés. Donkeu m espère vrèman keu n ap kapab f on echanj ki ase enteresan ki ap pwofitab pou peyi a. Pegi:Absoluman, pèmèt nou salye Mèt Jan Danton Leger qui aurait dû être en studio avec nou jan sa te planifye. Paradoksalman nou pa gen Mèt Jan Danton Leger. Donk m wè des informations k ap circule ki pale de menas sou vi li. Èske se sa? Depite Jan Danton Leger, bonjou e byenveni nan Moman Verite. Danton Leger on the phone: Bonjou Mèt Pegi Jan, bonjou….inodib…..bonjou eeee a bèl panel sa a ke w genyen jounen jodiya e n ap salye Dezir, tout jounalis e tout personnel radio Signal FM, Ayisyen ki nan diaspora a, ayisyen ki nan peyi DAyiti. En effet…inodib…mwen te sipoze la en chair et en os dans les studios ….pou emisyon Moman Vérité kote ke nou ta pral genyen l’heureuse prerogative pou nou pataje panèl de choix sa a ki genyen jounen jodiyan. Men maleureuzman, nou pa ka fè deplasman an, parce que eeeee genyen de meunas de tous ordres, ki plane e sou tèt nou. Des menaces d’assassinat menm. Men mwen regrèt sa pou moun ki kwè keu yo kapab fè m pèu yo. E m toujou konsidere ti menas sa yo kòm etan du tonnerre, c’est-à-dire un bruit qui accompagne l’éclair. Se pa trop dangereux, mais cependant le fait keu ekip pa m poko rive ebyen konnen le katoutmòtwoun (tut mortuorum) de sa k ape fomante la a ebyen nou oblije pa fè deplasman. Pegi: Donk w a kouvèr, pa di m keu se anba kabann ou ye la a non ? Danton Leger on the phone : Non nou pa anba kabann. Nou pa anba kabann e Pegi: Mmm Danton Leger on the phone : Men nou pa twò twò ekspoze nou tou, kankou m sot di w toutaleù a jiskaske ebyen e sa k genyen an byen fonde e de traktasyon k ap fèt, yo euuu nou oblije on ti jan ebyen prezerve nou ou konprann? (Pegi: inodib) Men eu samdi pwochen nou vle kwè keu ap gen emisyon eu Pegi: Ap genyen. Danton Leger on the phone : N ap wè de fas n ap nan studyo a … e sa k ap fè nou pè a n ap vin anfas li pou l fè nou peù. Pasekeu mwen menm m toujou di li, e pozisyon nou toujou klèr. Pozisyon nou klèr, w ap wè keu mwen toujou alinye mwen e nan pozisyon eu sekteù demokratik e populaire lan. Men w ap wè, sekteù sa a li di w li pa nan dyalòg li menm. Poutan mwen menm mwen di m vle dyalòg. Men si s on dyalòg pou n prepare on depart ordonné de prezidan an de premye minis lan. Menn si se yon dyalòg kote keu pou n rasure prezidan an, lè l fin kite pouvwa a, lè l fin demisyone (Pegi: mmm) pa g on branch cheveu k ap soti nan tèt li, ni tèt madanm ni, ni tèt fanmi li. E keu prezidan an p ap bezwen konnen lekzil ak fanmi l. Prezidan an dwe rete nan peyi an. Pegi: Alò men depute Leger Danton Leger on the phone : M santi pral gen on bon pouvwa asume sekirite ansyen prezidan an ak fanmi l, sepandan… Pegi: Pa di m se sa ki ki ki koz ou oubyen menas ou ? Pa di m se pozisyon sa a ko w genyen an, pozisyon modere sa a, on pozisyon dòm deta jan w ta va di l, ki ta va alabaz menas yo ? Danton Leger on the phone : Euu, te m di w keu mwen te toujou mwen menm pèrsonèlman apuye pwopozisyon ODEB Ayiti de Asa Dòlsi, ki te mande on sòt de koabitasyon. (Pegi: Muhm) Pasekeu yon prezidan ki elu a pa mwen de 500, 000 vwa, li soufri de sa yo rele la a on defisit de lejitimite, de on defo de lijitimite e lejitimite sa a pou l al jwenn ni ebyen se nan opozisyon pou l al chèche l, se nan mitan moun ki pa t vote l yo. E sa k fè ke lè Asad Dòlsi e Awo Dèkay te vini avèk pozisyon sa a san keu se ma dyòb moun t ap chèche nou te estime ke l te de bon ton n estime ke li te de sezon pou ke vrèman yon sòt de koabitasyon menm si se pa de fason klasik, pase koabitasyon li menm e klasikman ee sa vle di sa sa vle di an men, m kwè ke mhn… Pegi: Bon…e Mhn. Alò m t ap mande w bon naturèlman Jean Danton Leger eu son avoka trè talantueu, trè konpetan, ansyen depute du peuple, ancien commissaire du gouvernement donk eu m pa wè alò an fèt kisa pou yon moun genyen avèk met Jean Danton Leger pou yo vle asasine l ? Se sa m ap chèche m pa ka wè wi. Danton Leger on the phone: Bon e sonje sa mèt Pegi Jan, manman m paralize, e li abite avè m paske sa fè de nèf mwa e m rete ochevè l, mwen pa kite peyi an. Il est vrai te se kèk, gen kèk ti demele politik ki te oblije tou ke mwen rete pase lòske m fin fèk commissaire du gouvernement ou sonje yo te di keu prizonye m t ap libere yo, mò m t al vòlò lopital jeneral. Gen kèk gwo otorite ki te menm vle fè konnen e anpil nan sèkèy yo se bwa k te gen nan sèkèy yo pa t gen moun vre. Okontrè g on ankèt ki te dilijante (Pegi: mhh) gouvènman an te debloke pa mwen de douz milyon goud, pou yo te kapab fè yon ankèt, pou yo te kapab mete m nan prizon. E ou sonje g on dosye kaliko tou (Pegi: Um hum)… e keu ou konnen sa m te fè mwen menm se paspò m mwen te pote ale nan parkè a e m bay tèt mwen entèdiksyon de depart. E depi leù a keu l madanm keu l pitit keu l zanmi mwen di yo f on ti soufri e nan chan m gen pretèks manman m ki malad se mwen sèulman k avè l ann Ayiti m p ap kite l, fò m rete ochevè l, men m te vle rete tou pou m reponn ebyen e par devant la justice à la première inquisition de la justice. Malereuzman e tout sa m fè pou yo te tande m mwen menm yo pa fè l e eee se sa k fè m kwè…. Pegi: Gen lè, gen lè ou te vin yon patat cho nan men yo? Danton Leger on the phone: Bon m pa (ri ri) men mèt la, ou di on nèg veye mò l vòlè, ou di on nèg te mal jere dosye kaliko men, li pot paspò l ba ou, li pote li bay tèt li entèdiksyon de départ, li mete l à la disposition de la justice, m panse se te okazyon ebyen tan ki rete pou que commissaire du gouvernement Octam que je salue, que je respecte en, fò m di w keu… Pegi: Alors désormais l’ancien commissaire du gouvernement, puiske misieu jeute tabliye a wi. Danton Leger on the phone: Bon eu m reugrèt keu sistèm nan pèdu eu on nèg konsa. Menm si à un certain moment de la durée l te vin on ti jan vle tounen le jouet, pour l’arrivée de certain pouvoir. Men se on nèg ki gen certaine compétence, s on nèg ki gen certaine capacité et c’est un commissaire aussi qui faisait autorité. Mais malheureusement li te al on ti jan al konpòte li kòm on veritab commissaire de gouvernment kòm kwa on commissaire ki pa restavèk on gouvènman, e nèg yo betize a misieu. Mais il reste quand même un grand commissaire du gouvernenment. M panse keu, e g on leù k ap rive kote keu e se des commissaires d’état ki pral genyen, se des commissaires de la république ki pral genyen… Pegi: Des procureurs de la république mhun. Danton Leger on the phone: Des procureurs de la république m panse keu nan moman sa a, commissaire la ap ka toujou sèvi. Alors, kòm ou te di taleù a m pa konn poukisa men, c’est certain, c’est que e meunas yo pa gen jwèt ladan yo (Pegi: mhm), gen nèg ki soti on ti jan nan zòn sud la eeee kiiii pase bò zòn lakay nou e ki rantre tou Pòtoprens e se pa mwen seùlman gen lè k gen sou lis la (Pegi: ah bon) gen pluzyeù senateù ki an fonksyon tou, gen lè gen depute ki an fonksyon tou antouka m pa konn poukisa, nan faz nou rive a la a, m pa kwè keu se kadav pou peyi an e pou l ta koninue e ape ape konte. Alò m t ap di w manman m te malad men sa pa anpeche nèg yo te vin tire lakay mwen (Pegi: Mhn). Sa pa anpeche nèg yo f on nwit ap tire lakay mwen. E nèg te dou w y ap fè l pou kè manman m ka bloke. Si manman m mouri m a kite yo an repo. Donk Mwen menm m pa enpute sa k pase a a okenn moun juskela. Ekip pa m ap ankete. Nou bezwen konnen byenfonde sa k genyen an. Pandansetan nou p ap twòp twòp ekspoze nou. Men, nou p ap mawon tou. Men nou tou di yo samdi pwochen, teyat la ap nan Siyal FM (Pegi: Mhn). Sa yo bezwen fè a yo ka toujou vin fè l. (Pegi: Mhn). M pa konn s ou w gen kesyon ankò? Pegi: Enben m ka libere w wi menm si m ka rele w taleù pou w reyaji sou certaines questions d’intérêt général… Danton Leger on the phone: Memo m di, memo m di, memo m di deja m regrèt keu m pa la. M ekskuze oprè de tout publik la, de tout oditè yo. M ekskuze m tou oprè deu panelis yo e m te gen tan gonfle venn mwen (Pegi: Mhn) pou keu vrèman nou fin fè yon deba deu kalite, on deba deu chwa jan sa toujou ye nan Moman Verite. Men m p ap fini san keu nou pa salue e di joyeuse anniversaire à Marjorie Jean Louis, et on valeureuse consultante, yon conpétente consultante eu ki ede nou anpil nan anpil travay keu n ap fè nan politik lan e sa gras a Marjorie tou ki fè manman m il y a cela 22 jou pa mouri Pegi pasekeu (Pegi: Mhn) se nan des appels réitérés pou konn nouvèl manman m epi se lè m ale mwen wè manman m nan koma. Suk li gen tan desann a trant epi nou kouri avè l lopital. Bòn fèt Marjorie. E mwen rete disponib Mèt Pegi Jan, rele m chak fwa l ap nesessaire pasekeu m ta toujou renmen vrèman e fè lepwen sou anpil lòt kesyon ke panelis yo ke m salue keu m di nou renmen anpil pral fè la a toutaleù. Pegi: Enben m ap di w merci naturèlman nou gen randevou alauitèn donk eu le plus important se se randevou samdi 22 a. Mèsi anpil Depute Jan Danto Leger. Danton Leger on the phone: Per fas et nefas samedi prochain nous y serons. Pegi: Se sa, merci, kenbe la. Vwala, depute Jan Danton Leger ki ta dwe avè n nan panèl Moman Verite jodiyan men ki pale deu menas de mort. Bon naturèlman m wè dè bagay k ap sikule sou rezo sosyal yo tou sou sa, men samdi pwochen li ap avè nou. Bon nou tou anchene avèk situyasyon ki te genyen onivo tribunal première instance Port-au-Prince. Nou sonje sa? Se te yon militan Fanmi Lavalas, youn nan dirijan Fanmi Lavalas yo, Chilaire Louidor keu pakè a t ap tande, e eu à un certain moman euuu te gen anpil militan ki te anvayi e tribunal Première instance lan nan tout koulwa palèdjistis Port-au-Prince e à un certain moman le commissaire du gouvernement m anvi di d’alors te fè apèl a eu direktè departemantal lwès polis lan ki te fizikman prezante sur les lieux eksetera. E finalman, euuu situyasyon an te difisil e eu ofinal donk eu komis.. direktè depatemantal la te frape yon grefye e euuu ki se Wilbèwo e te g on avoka ki te resevwa on jif. Si grefye a te genyen on sètèn antant ki te jwenn sou kesyon an men avoka a te kenbe mordicus e corporasyon an te anbrase kesyon an opwenkeu sa te abouti a yon rezolusyon ann asanble jeneral kote avoka yo dans un premier temps te mande komisè a mete aksyon publik an mouvman. Fòk mesyeu yo konparèt anneta eksetera e dans un second temps yo ofinal mande euu la tête du commissaire du gouvernement, donk eu plus de deux mois de disfonctionnement du palais de justice ki loje kou dapèl Pòtoprens tou eksetera donk euu ofinal e Clame Octame Darméus a jeté l’éponge e n a fè tour de table e comment le gouvernement de la république, puisque le commissaire du gouvernement par definition c’est le reprezantan de l’exécutif au sein du pouvoir judiciaire e de la part.. comment le gouvernement, comment laprezidans wè m ta di demisyon Clame Octam Darméus ki pwoblableman pral pote yon dejèl nan sitiyasyon an. Kòmanse avèk laprezidans avèk Chalo Jaklen Junyò puiske bon le gouvernement est bicéphal, laprezidans et le gouvernement n kòmanse avèk la tête de l’exécutif. Monsieur le conseiller en communication de la présidence: Chalo Jaklen Junyò: E mèsi Pegi euu m panse keu li pa on sekrè pou pèsonn keu au cours des derniers mois genyen oun situyasyon de tansyon ki egzistè nan parkè de Port-au-Prince kote gen anpil avoka anpil moun ki e mete andout m ta ka di kapasite e kapasite l pa an tèm de konpetans men kapasite an tèm pou fè armoni efektivman ansyen commissaire du gouvernement Mèt Clame Octam Darméus. Men fò m dou w byennavan demisyon sa a vin efektif, e reyèlman e aksepte e Mèt Octam de très tôt te manifeste volonte e pou on dejèl de sitiyasyon an e si se li menm ki pou pliye justeman pou li pèmèt keu lajustis la li menm pou li suiv kouw li. Donk onivo de laprezidans menm si pandan on sèten tan nou t ap apresye bagay la avèk yon jus ekilib paskeu de tout fason le commissaire du gouvernement se pa, se se se reprezantan gouvènman an nan justis la se pa se pa des groupes d’intérêt ki pou deside kimoun ki ka commissaire du gouvernement, kimoun ki pa ka commissaire du gouvernement. Donk eu commissaire du gouvernement an se on moun yo chwazi avèk anpil minutie pou pèmèt keu l g on travay l al fè an tout objektivite e pèmèt keu eu sistèm justis la li menm li pluzoumwen mache. Etan done keu Mèt Ocnam li estime keu le moment est opportun pour keu li f on repli de pòs la de fonksyon an petèt byenkeu li pral gen pou l sèvi leta à d’autres niveaux, paskeu kanmèm Mèt Ocnam Clame Darméus s on kad s on pwofesyonèl de carrière d’ailleurs m kwè e se la deuxième fois li se commissaire du gouvernenment li g on ekip parcours donk eu li aujourd’hui désormais au service de la république e mentnan le parquet li menm l ap reprann travay e nou espere vrèman les différents groupes d’intérêt yo menm y ap kapab pèmèt keu justis la li avanse patikilyèman onivo de juridiksyon e Port-au-Prince lan pou keu justisyab yo yo sispann viktim deu situyasyon dè fwa lè tribunal pa fonksyone, pakè bloke gen de dosye k ap konpile. Donk on dosye k ta ka trete rapidman avèk e e e briyo enben ou wè li trennen, lè sa a se moun you ki viktim, se populasyon an ki viktim. (Pegi: Mhm) Donk mwen panse s on bon dejèl de situyasyon. E m pa ka di s on dejè l kif è g on ganyan g on pèdan, s on dejèl ‘win win’. E Mèt Octam ann nòmdeta s’est retiré l de l’affaire et le parquet va reprendre ses activités habituelles. Se konsa nou gade l onivo d laprezidans. Pegi: Enben ann al wè militan de droits humains an eu Mèt Jak Seyus Jozèf. Mèt Jak Seyus Jozèf: Wi wi e Eu Mèt Pegi avan nou kòmanse, m ap salue Marjorie tou k ap fete anivèsè l, mwen salue w Marjorie, Marjorie Jean Louis… Pegi: Menm moun Mèt Danton Leger sot salue a? Mèt Jak Seyus Jozèf : Wi (Pegi: Oke) s on alye buwo DDH, konseye an komunikasyon (Pegi: Mhm), e surtout ki travay an sou rezo sosyo yo, se an komunikasyon rezo sosyo (Pegi: Mhm, mhm) e e an liy mwen salue w Marjorie m konnen w branche e Mèt Lorenèl Lwi e tout lòt manm buwo DDH yo. E pou dosye Octam Clame Darméus la, pa gen dout, Ocnam s on zanmi, m pa ka kache pou m di sa, s on zanmi e s on moun ki g on konpetans pou l te ka sèvi peyi a. E malerezman djòb komisè gouvènman an, e si pou l pase byen fòk gouvènman an, s on gouvènman k ap pase byen tou. (Background: Moman Verite) Paske pa ka gen on gouvènman k ap pase mal pou komisè a li l ap pase byen (Pegi: Mhm). Sa vle di kisa? Sa pa vle di keu souw g on kisa k ap fè komisè a pase byen se si se nan politik juridik, politik penal gouvènman an s anndan politik penal gouvènman an (Pegi: Mhm). Si s on politik penal ki lye avèk demokrasi, avèk yon pwogrè sosyal, w ap wè komisè gouvènman an ap pase byen. (Pegi: Mhm) Men si gouvènman li nan ‘dessente aux enfers’, w ap wè (Pegi: Mhm) menm politik penal gouvènman an l ap pote pwodui efè sou komisè gouvènman an. Malerezman komisè gouvènman an s on komi du gouvernement kòm anplwaye du gouvernement e keu comportement l dwe toujou aliye a comportement gouvènman an. Pegi: Men il est aussi eu le protecteur de la société kanmèm ? Mèt Jak Seyus Jozèf: Wi, defenseur de la société, men defenseur de la société ou konn wè l mwens (Pegi: Mhm) keu komisè gouvènman an. Puiske anpil fwa, gouvènman yo ap tann ke komisè a tradui politik yo, vizyon yo, pratik yo (Pegi: Mhm) e sa a se yonn. Yonn nan sa ki pou te sèvi Octam Clame Darméus kòm commissaire du gouvernement, m pa konnen si l te ka fè sa nan palè nasyonal, si l te ka fè l nan ministère la justice, se gide pouvwa a pou pouvwa a rantre on liy demokratik nan comportement l. Nan sans sa a, li t ap ‘cesser d’être commissaire du gouvernement’, li t ap konseye gouvènman an nan nivo penal. Octam gen kapasite pou l fè sa. (Pegi: Mhm) M pa konnen si l fè l e m gen enpresyon se sa l paf è a ki mennen l la a. (Pegi: Mhm) Ou wè, nan ka sa yo a, nan ka sa yo a puiske ou gen konpetans, ou gen nivo sa a, si gouvènman an tonbe aladeriv se pou di yo men ki pratik ki koresponn a lademokrasi. M ap di w poukisa mwen poze pwoblèm nan konsa (Pegi: Mhm) Mwen menm m anseye dwazumen nan lekòl syans politik, m anseye dwazumen nan dwa (Pegi: Mhm), kou m ap fè nan syans politik de dwazumen nan menm nivo wi, se pa konsa mwen fè l nan dwa (Pegi: Mhm). Puiske lè m ap fòme avoka (Pegi: Mhm), nan dwa a, m ap fòme l pou l ale nan tribunal pou l ap itilize atik, utilize kòd menm si m ap gade sou oryantasyon ak vizyon dwazumen avè l men nan syans po, politològ k ap fè dwazumen an, kisa pou l pote? Nan kuizin politik se pou l pote yon lejitimite bay pouvwa a, (Pegi: Mhm) oubyen tou yon delejitimite kont pouvwa a. (Pegi: Mm) E justeman pou m montre w keu, yon nèg ki konseye pouvwa a, yon pouvwa ki aladeriv se pou mande pou mete pouvwa an donk kestyon. Èskeu lè w respekte dwazumen èskeu l ap pi bon pou ou oubyen l ap mal pou ou? (Pegi: Mhm) E nan faz sa a, nou menm ki komisè gouvènman an ap fè lechwa. Si pouvwa a dakò pou l lye demokrasi odwazumen w a fè wout avè l. (Pegi: Mhm) Si pouvwa a pa dakò, w a fè chemen w paskeu ou gen imaj ou a pèsonalite w pou w sove. Pegi: Men èskeu se pa eu reyalite eu peyi a tou, lè w pran on commissaire du gouvernement men superieur hiérarchique li kanmenm se nan ministè lajustis li ye? On directeur des affaires judiciaires ta ka rele nenpòt commissaire du gouvernement, pote plent kont li. Men lè w pran on juridiksyon tankou Pòtoprens epui palè nasyonal toujou asure l keu li gen kontwòl commissaire du gouvernement an. Commissaire du gouvernement yo Pòtoprens, Kwadèboukè y al pase intèvyou nan palè avan yo aksepte yo kòm commissaire du gouvernement. Lò w pran dinamik sa a, èskeu ou pa vin met nan tèt commissaire du gouvernement s on pik delamirandòl (Pic de la Mirandole) li ye epi sa vin fè keu aspè teknik yo plus ap tonbe o o opwofi deu kesyon politik tou sa. Mèt Jak Seyus Jozèf: Wè Mwen menm m ap reponn ou (Pegi: Mhm), refleksyon w fè a li kòrèk men m ap reponn ou. M p ap reponn ou dirèkteman kòm militan dwazumen (Pegi: Mhm) m ap reponn ou kòm on analis politik epi ki anseye nan lekòl syans politik tou. E sou kesyon dwazumen (Pegi: Mhm), li pa t ka otreman keu komisè gouvènman an lye avèk ni primature ni palè pou Pòtoprens. Contrairement a on komisè ki ka an pwovens, menm komisè an pwovens lan gen de leù aktè politik yo ap solisite l fè de bagay sa depan de sa k app ase an pwovens lan ou te wè lè Moyiz, alye Moyiz monte drapo nwa e wouj la Vertières. Imedyatman w ap wè se pa sèlman ministère d lajustis ki entervenu, (Pegi: Mhm) w ap wè aparèy lapolis, yo chanje polis (Pegi: Direktè depatmantal) yo rele komisè gouvènman an. Puiskeu Pòtoprens, si prezidan an fèb nan Pòtoprens, li pa reprezante anyen nan Pòtoprens li pa reprezante anyen toupatou nan peyi a menm nan lemond. E se sa k fè yo pran prekosyon w ap wè gen de bagay, kòm se pa, se pa nan on lekòl syans po nou ye la a, men m ta ka di w komisè gouvènman an, vle pa vle, gen de leù l oblije gen bon rapò avèk kriminèl, asasen, yo pa ka eu se sa k fè w wè masak Lasalin nan (Pegi: Men si misyon l se la recherche des délits et des crimes, li pa ka gen bon rapò a kriminèl. Sò w antann pa pousuit kriminèl.). Masak Lasalin, lè w gade masak Lasalin nan, s on masak gouvènman an fè wi. Pegi: Mhm ou panse sa? Mèt Jak Seyus Jozèf: Wi, s on masak du gouvernement, on krim deta. Pegi: Alò, o pasaj fòk nou di keu, lenspeksyon jeneral rekòmande revokasyon polisye Djimi Seurizye alyas Barbecue keu non l site nan rapò RNDDH la sou dosye Lasalin nan. Mèt Jak Seyus Jozèf: Wi, s on krim deta (Pegi: N a retounen sou sa.) Wi n ap retounen sou li. N ap retounen sou li paskeu nou gen reukou n ap fè nan tribunal sou dosye sa a, pami yo nou enplike nou mande pou yo kesyone konpòteman prezidan Jovnèl Moyiz, premye minis lan, tout manm CSPN nan. Sou kesyon sa a nou pral gade aspè sa a, men pou nou pale de Octam Clame Darméus, nou menm nan nòt biwo DDH te met yon nòt deyò pa dirèkteman sou Octam Clame Darméus men, nou te di keu nou te wè demach ki t ap fèt pou yo te retire e arè deu travay la pou avoka yo te retounen sou arè dtravay la nou menm nan biwo DDH nou te sezi kesyon an n on seùl aspè, ki aspè ? Pegi: Naturèlmn gen kritik pou avoka yo tou wi. (Mèt Jak Seyus Jozèf: Mwen konprann) Ki pran yon etap ki pran yon etap ki trè fort, rive bloke baryè dantre eksetera. Mèt Jak Seyus Jozèf: Nou menm nan biwo DEDDH la se aspè.. (Pegi: A kòlèg avoka yo donk e, gen moun ki kwè keu yo te ale two lwen) mwen menm aspè Mèt Pegi mwen menm avoka ou konn w ap viv reyalite a osibyen keu mwen menm, aspè nou menm nan biwo DEDDH nou tenu kont de li puiskeu majorite avoka biwo DEDDH sitou Pòtoprens se manm bawo Pòtoprens (Pegi: Mhm). M ap di w se kesyon bastonad, bat avoka (Pegi: Mhm) nou menm se aspè sa a (Pegi: Non, sa a sa a entolerab.) yo bat on avoka (Pegi: Mhm), fòk g on isu ki fèt sou sa. Kounyea la a, metodoloji arè dtravay, lòt, nou manm bawo a nou g on obligasyon pou nou akyese pou nou obeyi a desizyon, soumèt nou a desizyon bawo (Pegi: asanble) asanble a, sutou asanble a se sa k fè nan Buwo DEDDH pou nou te apuiye (Pegi: a un certain moment mwen wè yon Klodi Gasan keu avoka yo ap veye. Se tankou jeùn avoka yo ap veye Stanley Gasan pou yo sote l) Wi (Pegi: Si l panse li pral kanpe anfas sa yo vle a et on a vu un Stanley Gassant s’adapter à la réalité, mande yo « kisa nou vle?» (Mèt Jak Seyus Jozèf: Comme toujours) (Mèt Jak Seyus Jozèf: wi) Et à l’unisson ‘le départ du commissaire du gouvernement’ epui se te yon bagay a l’unanimité ki fèt anba a eksetera san deba paskeu pratikman pa gen moun ki te enterese a deba). Konsèy la pa t ka fè otreman, se kòm si konsèy la t oblije obeyi e malgre te gen swasantuit avoka ki mete on nòt, men bawo Pòtoprens, swasantuit avoka pa reprezante anyen (Pegi: Wi wi, se sa) (Pegi: Ebyen pèmèt mwen) m ta pral jus fè on ti lektu de nòt DEDDH la, nòt DEDDH di : DEDDH Bureau défense des droits humains…Se pa t nòt sa a, S on nòt ki di klèman nou apiye arè dtravay Buwo DEDDH note interne. Le vendredi 7 décembre…..French press note) Pegi: Oke, pa gen pwoblèm eu ann al jwenn depute Jonas Kofi, eu depute Kofi voye kòm òm politik m toujou ap konfonn ayisyen pou Ayiti ou Ayiti pou ayisyen (Depite Kofi: Ayisyen pou Ayiti) oke paske Ayiti pi fò) Depite Kofi: A wi eu ou pa ka Ayiti eu pa ka pou ayisyen. Pegi: Wi se ayisyen ki pou Ayiti. (Depite Kofi: Trè byen e wè.) Alò bon oke, alò eu kòm ou wè eu dezisyon commissaire la pour jeter l’éponge, misyeu kraze on kite sa an rezon de pèsistans arè de travay avoka yo. Depite Kofi: Nou menm onivo du Parti Ayisyen pou Ayiti, nou te toujou pran dè pozisyon publik e sou ajisman eu commissaire Pòtoprens lan eu Mèt Dameyus e dè pozisyon kote keu nou wè eu pa t chita vrèman e sou sa rele w prensip lwa yo e sou sa rele w osi eee administrasyon publik la. Yon komisè du gouvèneman, nou wè kòman tout komisè gouvènman Pòtoprens yo, yo toujou pase (Pegi: Mhm tankou on chèz elektrik) s on chèz elektrik (yon chèz muzikal) e ki la ki ap ejekte komisè du gouvèneman yo. Nou menm nou toujou di moun yo, lè yo di y ap kritike tèl komisè du gouvèneman men nou di ekoute mè non an di sa l ye (Pegi: Mhm), il est le commissaire du gouvernement, se komisè gouvènman an li ye (Pegi: Mhm lalwa wi ki kòm bousòl la kan mèm) se lalwa ki gen kòm bousòl li, mè yo konfonn vitès ak presipitasyon. W ap gade commissaire Pòtoprens lan jodiya li arive li di l demisyone (Pegi: E pa l di l li de, li demisyone) li demisyone (Pegi: Wi Mhm) se nan konfonn vitès e presipitasyon (Pegi: Mhm Kòman ou esplike sa?), li pa respekte layerachi dè nòm (Pegi: Nan lèt demisyon an?) nan lèt demisyon an (Pegi: Ki adrese a prezidan delarepublik la?), wi w ap gade w ap twouve sa. (Pegi: Mhm) Yon komisè du gouvèneman (Pegi: Il aurait dû s’adresser au ministre de la justice ?) yon komisè du gouvèneman se yon anplwaye kad (Pegi: Wi) du ministère de la justice (Pegi: Dayeù lèt l ekri a se antèt ministè dlajustis epui pakè du tribunal de première instance lan?). Superyè yerachik imedya (Pegi: Mhm) se le DAJ (Pegi: Wi wi wi se vre.) Apre DAJ a li ka wè DG aprè DG a leu minis. Administrasyon publik la li g on etap pou suiv (Pegi: Wi wi wi). Yon komisè gouvènman pa kapab di li reumèt demisyon l o prezidan dlarepublik. E nan lèt commissaire la, li etale yon pakèt bagay (Pegi: Komisè Octam Clame Dameyus f on ti rele non.) keu non konnen s on moun ki gen eksperyans, ki te vrè asistan komi nan pakè a ki vin komisè eksetera. Men fòk li pa konfonn ant Mèt Dameyus e le commissaire du gouvernement (Pegi: Mhm). Se pa Mèt Dameyus ki te manm konsèy superyè pouvwa judiciare la (Pegi: On reprezantan du ministre de la justice). Se komisè gouvènman an (Pegi: Wi, non, wi le commissaire du gouvernement parmi les commissaires du gouvernement le ministre choisit son représentant au CSPJ) au CSPJ ki veu di w li te gen dwa pran nenpòt komisè du gouvèneman nenpòt ki kote ou voye l nan CSPJ (Pegi: Wi). Lè w ap gade lèt sa a keu komisè a ekri, li di li bay demisyon l a prezidan republik la enben nou menm nou fè yon konsta ke nou di, toujou ap di enben fayit leta a se la a li ye. Leta fayi. Leta fayi. (Pegi: Èske se la a l kòmanse? Èke nou pa pran l nan mitan e alafen. Poukisa yon komisè du gouvèneman oblije al pase intèvyou l nan palè, poukisa?) Enben se fayit leta a se sa nou di e fayit leta a wi. (Pegi: Poukisa on prezidan toutan ap rele yon komisè du gouvèneman? Donk èskeu nou pa kreye pwoblèm nan nou menm pa mòd deu fonksyónman nou? E kòm leta tou. Èskeu sa yo pa kreye pwoblèm tou justeman?) Yon komisèr du gouvèneman (Pegi: Donk li vin santi l kòm on otorite plus politik keu yon moun ki g on misyon teknik.) Egzakteman (Pegi: Mhm) e kòmisè gouvèneman an li genyen pou l rankontre avèk DAJ, avèk minis lan ‘a la rigueur’ li gen on dosye politik paske li se li menm k ap mennen politik penal egzekitif la (Pegi: Wè wè) oprè (Pegi: Mhm) de sistèm judisyè a. Enben otomatikman on komisè gouvènman y ap rele l nan pakè e y ap rele li ekskuze nan palè, y ap rele l nan primatu enben tèt li vin gwo (Pegi: Mhm) se konsa tout komisè gouvènman Potoprens yo pase tèt yo vin gwo epui y al fè de bagay ke yo pa t dwe fè (Background: Moman Verite) e yo pa gen kouraj pou yo di premye minis lan, prezidan an mwen se komisè gouvèneman, mwen g on superyè yerachik enben pase superyè yerachik mwen an lòd l ap rele m mwen menm mwen pral pran lòd la nan men l (Pegi: Wi wi wi wè se sa) pou m fè sa pou m te fè a. Enben se sa k mete peyi a la a jounen jodiya. Pa gen pèsonn moun ki respekte (Pegi: O o oke.) yerachi nòm yo vrèman (Pegi: Mhm) omwen komisè gouvènman an ‘à la rigueur’ li te ka kopye premye minis lan kòm moun (Pegi: Comme chef de la fonction publique) kòm yon moun kòm chèf de lafonksyon piblik ki apwouve(Pegi: Mhm) lèt de nominasyon an (Pegi: Oke men Clame Octam Darméus ekri m la a, li di non c’est le prezidan de larepublik ‘qui nomme par arrêté présidentiel les membres de la CSPJ donk li pa t nécessaire pou l te double pou l te fè de lèt deu demisyon. Puisque c’est le président qui nomme les membres du CSPJ, il était membres du CSPJ donc il s’est adressé au président de la république. Sa a se sa l fenk ekri m la a.) Donk nou konprann se se m sot di l ankò se pa mèt Dameyus ki te reprezante egzekutif la oprè su CSPJ c’est le commissaire du gouvernement (Pegi: Wi wi wi wi wi wi wi). Otomatikman komisè gouvènman an demisyone enben (Pegi: Wi wi wi wi o bon m konprann, m konprann pasekeu kalite, non vrè tèm nan an dwa kalite ki fè keu l te nan CSPJ a se fonksyon komisè du gouvèneman an) egzakteman, egzakteman (Pegi: Wè toutafè) (Mèt Jak Seyus Jozèf: Efektivman). Pegi: Bon annou wè pòtpawòl primature lan e wi. Paskal Adriyen (Pòtpawòl Primatu): Merci Pegi alors il faut dire queMaître Ocnam Clame Darméus e dabòw on jeùn kad ki ‘certainement’ genyen anpil konpetans dans le domaine du droit ki te mete service li a sosyete a anjeneral e konpetans li osèvis deu larepublik. C’est la première considération. Deuzyèm kesyon ki enpòtan ‘c’est qu’il n a pas été limogé. (Pegi: Mhm) Li bay lèt demisyon li, ‘c’est un acte volontaire’ mentenan ‘quel est le’ kontèks ki akonpay (Mèt Jak Seyus Jozèf: Sa a s on teknik li ye nan komunikasyon administrativ). Écoutez, écoutez, je continue, quel est le contexte qui a accompagné cette démission? Te g on disfonksyónman evidan de parkè a pandan ‘un certain temps. (Pegi: Mhm) De ce lieu’ nou kapab di keu e ‘la démission de Maître Octam Clame Daméus, se ‘d’abord un acte de courage (Pegi: Est-ce que démission était souhaitée par la primature.) En général, la primature en quelque sorte par rapport à ce dossier bien spécifique’ ou mande m pou keu mwen bò w apresyasyon nou parapò a demisyon an, ‘donc je m’en tiens aux faits’ (Pegi: M-hm quelle a été la position préable de la primature? M sonje te g on jounalis trè konu k te f on twit ki te di keu yo kòmanse lage, lache Ocnam men PM te menm di keu g on pwòch PM ki menm di keu l prè pou l ale si sa ta rive, m te konnen se pa vre, m te li on tuit konsa). Nan Moman verite nou toujou genyen ‘le devoir un’ pou pale verite e deuzyèmman nou pa dwe kenbe on ‘certaine hauteur’ e hauteur sa li menm li mande antre nan sa moun di sa moun pa di men keu nou bay justeman ‘la position officielle de la primature, la position officielle du premier ministre. Donc il n’a pas été limogé, il a fait un acte solennel volontaire et c’est un acte de courage’ jan m te di l taleù a pasekeu ‘quelque part’ s on moun ki konsyansyeu, ki wè disfonksyónman an e ki di (Pegi: Mhm) kèlkeswa sakrifis ‘y compris’ demisyon enben li konsanti sa (Pegi: Primatu li menm li pa t wè disfonksyónman an tou, li pa t wè l?). Ki kote w vle rive, menm si sa ‘trop dur’ (Pegi: Non m mande w donk si la primature pa t wè l li menm) Men (Pegi: Tu parles au nom de la primature) ‘Mais écoutez’ (Pegi: Mhm) keu de de lademisyon n ap pale (Pegi: Men nous sommes à Moman Verite, g on largesse nan apwòch yo) (Mèt Jak Seyus Jozèf: Et le contexte de demisyon tou) Quand nous lisons le contexte de la démission et les considérations spécifiques qui asurent que la primature a compris konpreyansyon jeneral global de la primature et après et par rapport a éléments d’appreciation yo Pegi, devan ak de kouraj sa a, d’abord la primature pran akt de cet acte de courage. Et deuzyèm bagay ki enpòtan ‘c’est que’ par au-delà acte de demission an personnelle ki sètènman aple a pwodui des faits juridiques. Donc lorsque li menm li pa la ankò certainement fòk keu li ranplase men li enpòtan Pegi pou keu nou gade (Pegi: Mhm) corporation d’avocats a en quelque sorte nan bras de fer keu l te genyen avèk ee commissaire de gouvernement an nesesite pou keu pa genyen yon yon yon move presedan, nan ki sans? Nan sans keu tout komisè gouvèrneman ki pou on rezon ou pou on lòt ta va genyen des éléments au niveau d la corporation d’avocats ki genyen des pwoblèm ki genyen ki appartient avèk yo, èskeu sa pa suseptib pou kreye on move presedan ‘à savoir’ que de temps en temps Pegi (Pegi: Wè wè Mhm) kapab gen yon arè kapag g on disfonksyónman konplike epi nou konnen Keu lakonkluzyon est évidente, c’est le départ du commissaire du gouvernement (Pegi: Mwen te presize l nan debu emisyon an) Sa a li menm, (Pegi: Se pa prewogativ avoka a pou egzije keu on komisè gouvèneman an ale, se pa dyòb li) Sa a li menn s on kesyon (Pegi: Naturèlman parapò a pwa li, nan balans lan kòm oksilyè dlajustis ou pa ka pale de pwosè équitable de droits de la défense sans les avocats, yo vin g on pouvwa pou yo enpoze yo, men fèt lalwa pa ba yo misyon sa a pou yo egzije la tête d’un commissaire du gouvernement). Se sa, nan kad jesyon dkonfli (Pegi: Mhm) certes il s’agissait de conflits ouverts entre le commissaire du gouvernement et la corporation d’avocats janm te di l taleù a men pa bliye li menm tou, li s on avoka e gen dot avoka jodiya (Pegi: Il est avocat, membre du barreau de Port-au-Prince), membre du barreau de Port-au-Prince e gen d’autres avocats ki manb bawo Pòtoprens lan ki certainement aple demen maten yo menm tou (Pegi: Wè) pou keu yo asume la fonction de commissaire du gouvernement. Li important pou n pa frajilize twòp fonksyon sa a, èskeu w konprann (Pegi: Mhm) pou corporation d’avocats a konprann keu lajustis li menm kòm sistèm yo menm yo s on eleman enpòtan ladan li otan keu komisè gouvèneman an donk a tou moman keu gen tip de konfli sa yo, enben li enpòtan pou keu nan on kad de concertations nou jwenn yon solusyon enstitusyonèl ki pa frajilize en quelque sorte eu la fonction de commissaire du gouvernement (Pegi: Paskal Adriyen, m ta renmen pou w eksplisit, quelle a été la position de la primature avant cette démission, une semaine avant aujourd’hui, quelle a été la position de la primature? M santi, m santi g on mawonaj keu w ap fè) Non non, non, non, c’est d’abord le souhait du dégel wè (Pegi: Mhm men kòman, kòman nou te wè l?) men dejèl sa a li menm li ta supoze pase par yon concertation jan n di l la entre les deux parties, il s’agit d’un conflit, wè où deux parties sont impliquées, maintenant ce qui est souhaitable c’est que ces deux parties se hissent à la hauteur de la conjoncture pou keu yo di enben par rapport au disfonksyónman voilà en termes d’éléments médiants (Pegi: Mhm) solusyon de sortie d crise de manière concertée que n ap jwenn ansanm. (Pegi: Mhm) Mentnan, si le commissaire du gouvernement choisit personnellement de démissionner, d’une part la primature prend acte de cette démission tout pandan nou mete bemòl par rapport a nesesite pour que à l’avenir a pa kreye on move presedan ki mete commissaire du gouvernement an jeneral sou on syèj ejectable par rapport justement à appreciation keu corporation d’avocats a ka genyen par rapport a li menm. Pase pa bliye, au-delà de eleman konjonkturèl la, nou menm ki la sou panèl la kòm òm deta (Pegi: Mhm) li enpòtan pou n pran hauteur e pou n di, (Pegi: Mhm) kisa ki merite fèt de telle sorte que nou ranfòse enstitusyon yo? E par rapport a kesyon ranfòse enstitusyon yo, par rapport a tout kesyon d’ordre théorique nan cadre rapport entre le commissaire du gouvernement, le gouvernement et autre se des questions Pegi ou menm ki te fè dwa ou konnen genyen on kiryèl (quirielle) de mémoires de sortie ki ekri sou kesyon sa yo (Pegi: Wi wi) donk (Pegi: Mhm) se des problèmes d’ordre théorique jan mèt jan mèt la e e e la konnen l deja a, ki merite justeman à travers cette nécessité, de yon nouvelle ordonansman institutionnelle, cette nécessité de la part de plusieurs moun nan sosyete a, donk amandman an profondeur konstitusyon an gen de moun ki pwopoze l’appellation de procureur général gen de moun ki pwopoze en termes de contenu nou mete des éléments ki rann kesyon procureur la beaucoup plus indépendent eksetera, des questions ki merite justeman, yon discussion sereine, yon konansus onivo deu kijan n ap fè articulation an, d’abord théoriquement mais en tenant compte justeman de spécificité ki pwòp a nou menm nan fonksyónman aparèy juficiare la, enben pou keu nou rezoud yo une fois pour toute. Se pa des questions ki lye a kimoun ki nan gouvernement an à un moment bien déterminé, moun kimoun pa la oubyen èskeu ou pwòch pouvwa a, oubyen èskeu ou nan opozisyon se d’abord des questions d’ordre théorique s on kesyon de sosyete, gen anpil moun ki forme k ap reflechi sou li, men à ce moment li enpòtan pou keu les acteurs politiques en général lasosyete sivil en particulier, yo apropriye yo deba a, deba a fèt en bonne et en due forme. Dans le cadre de l’amandemen g on ensemble d’opérations, yon ensemble de chanjman ki kapab opere en ce sens, pou keu nou kapab sur keu au-delà de on apartenans a on pouvwa, au-delà d’une certaine sensibilité politique et idéologique pou rezoud pwoblèm nan en profondeur. Donk sa a mwen panse keu li enpòtan, que d’une part nou te soulinye l’appreciation par rapport à cette décision, cette décision personelle de l’ancien commissaire du gouvernement, men pou n pran on certaine hauteur tou pou n gade kesyon an du point de vue deu nesesite d on chanjman pwofon à partir de compréhension nou (Pegi: Oke) sa teyori yo prezante. Pegi: Se sa, ann salue eu Asad Vòlsi de ADEP Haiti ki rejwenn nou nan panèl la e Asad Vòlsi kòman sa ye ? Asad Vòlsi: E n ap salye w Pegi, eu n ap salye oditeurs yo m ti jan esoufle paskeu m te nan w blokus la a on baay terib en. Nan zòn eu cimetière la pou vire s on baay tèt chaje. Donk n ap salue eu tout zanmi kanmarad eu k ap koute n un peu partout que ce soit ann Ayiti e aletranje. (Pegi: Ou pa gen gwo sirèn, ou pa gen sirèn?) M pa gen sirè (Pegi: Ah oke, ou kanpe sirèn nan m konn wè w a siren non e pa ou men?) E pa mwen menm (Pegi: Ah oke dakò enh enh) Ya jounalis! (Pegi: Donk eu) Ah militan ODEP Ayiti, dirijan yo n ap salue yo eu Mèt Jak Seyus on zanmi m ta ka di s on s on panèl de zanmi e pratikman ki la a, (Pegi: A donk m pral pèdi karaktè kontradiktwa deba a?) Non, non pou zanmi pa gen rapò pou lapolitik (Pegi: Ah oke oke oke). Donk nou gen Jonas Kofi, eu eu eu Ayisyen pou Ayiti (Pegi: Mhm) m kwè m byen di l en. (Pegi: Mhm Mhm) M toujou gen menm difikilte avè w (Pegi: è è è è non kounyeya m p ap bliye pase l eksplike keu Ayiti pa ka pou Ayisyen se Ayisyen k pou ki pou pou Ayiti, donk m vin konprann) ‘les deux se valent’ m panse (Pegi: Se sa m ta di tou eh eh). Wi donk m salue eu Charlo keu m pa wè sa fè kèk tan. Epui e eu e eu Paskal Adriyen de la primature keu nou salue prezans li. (Pegi: Mhm) Sonje m p ap bò w manti m tèlman t ap kouri paseu m pa t vle (Pegi: Mhm) pa t sa pase (Pegi: Wi se sa ap tou pèmèt w anchene sou pati sa a) wèl pou m pa di kichòy (Pegi: M ap tou pèmèt ou anchene sou sou pati sa a) oke sou sa a (Pegi: Wi sa k rive an avèk demisyon komisè du gouvèneman an, blokaj ki te genyen nan palè djustis, direkteù depatmantal polis la tou ki pratikman pèdi dyòb li, menm si g on ankèt ki ankouw ‘au niveau de l’inspection générale, men li ranplase, li pa nan tèt DDE ankò pratikman. Se sa donk ou gen anpil moun k ap di m salue w pou yo wi e eu yo di m se eu alò Gochenn Bernard li di m salue tout ekip la pou li, enhen Paskal, Charlo Jaklen, Mèt Jak Seyus Jozèf, depute a, li di m salue Asad Vòlsi pou li eksete Mhm Gochenn Bernard (Mèt Jak Seyus Jozèf: M salue Gochenn tou). Oke Eu Mwen panse keu se domaj. Se domaj on nèg tankou Octam Clame Dameyus eu kite tout tan sa a pase eu pou l te pliye leponj pou l te eu jeute eponj. E eu mwen te vle notamman gen tan entèrvenu sou aspè sa a, paskeu m te pratikman gen m pa ka di on priz debouch men m te g on ti, on ti koze avèk eu komisè gouvèneman nan (Pegi: Mhm) lakay eu nan Mirebalais nan fèt Daypè Pòl Chal (Pegi: Mhm) m p ap rele l on altercation men m sonje m te di misyeu fòk ou demisyone. (Pegi: Eu pandan pandan pwoblèm nan ?) wi pandan nan nan fèt sa genyen kenz ou venndeu jou (Pegi: An an oke) m di misyeu fòk ou demisyone. Maleureuzman eu m pa ka di maleureuzman non leù m t ap di misyeu sa a, m t ap di misyeu sa pasekeu se te youn nan reuvandikasyon ODEP Haiti te genyen. Byen boneù paskeu n pa t kwè keu misyeu te ka garanti même dans la perception yon pwosè petwokaribe pou jan misyeu s’est révélé un zélé m ta ka di PHTK (Pegi: Ou panse sa men m wè l tande tout moun li rele moun pouvwa li rele moun opozisyon) Non sa a se taktik (Pegi: Mhm) taktik pa egzanp, si n ap pran pa egzanp sis sèt juiyè ekoute ou wè misyeu mache arete tout nèg ki malere k pran bwòsdan (Pegi: Mhm) ki pran papita nan makèt (Pegi: Mhm) ki gen ou konprann k ap chèche misyeu fè arete swasanndis(70) malere (Mèt Jak Seyus Jozèf: M ap di ekskuze wi Asad ekskuze m pa entewonp ou, e e nan te genyen apèn twa moun pami yo ki te pami moun yo te jwenn se pa anndan makèt la non (Pegi: Mhm) yo te jwenn avèk (Asad Vòlsi: Sou wout) papita lakay yo ti baay sa yo men swasannkat moun yo t arete a yo pa t jwenn okenn tras, aktuèlman nou gen trannsèt ankò nan prizon la a yo pa gen okenn tras pa gen okenn rapòw gen trannsèt ankò la a (Pegi: Naturèlman se lapolis ki petèt bezwen montre keu l ap travay, oubyen k ap fè filatuw kif è sa.) (Pegi: Gen yon moun nan swasannkat moun sa yo, mari l rele m s on dam, s on machann k ap vann zòn Delma swasannkat (64). Leù tèt chaje tèt chaje l al kache dèyè on mu wi, on ti potestan malere lè l wè lapolis ap fè l siy di l vini, pou li menm se lakay li yo pral mennen l. Yo pran l, epi lè l gade se komisarya ponpye yo mennen l yo tou arete l. Alaverite fò m di sa m te rele komisè du gouvèneman an kòm a paskeu m te konstituye kòm avoka dam sa a e finalman e elle a été libérée. Dayeù l se li g on nouvo ne s on moun ki fenk akouche ki g on ti commerce ki pa menm gen d m kwè se kat mil goud commerce keu l te genyen podyab keu l ap vann sou Dèlma nan laru li panse se lakay li y ap mennen l e poutan polis yo pran l yo mennen l Ponpye pami moun ki nan ka sa a. Komisè gouvènman an te libere l pou rezon humanitaire e se mwen k te al pran l nan prizon Titanyen an.) Mèt Jak Seyus Jozèf: Juskaprezan pakè a kenbe 37 moun nan swasannkat (64) la. Asad Vòlsi: Men tou Mèt Jak lè m vin la a pase m wè yo te preskeu ap bere Ocnam Clameus non non (Pegi: Non bon kanmenn, li di keu s on…) Ocnam Clameus, Ocnam Clameus s’est révélé justeman on nèg ki pa gen anyen l t ap fè keu justeman pou l fè des actions pou l pwoteje pouvwa a. (Mèt Jak Seyus Jozèf: Ekskuze wi) N ap gade pa egzanp misyeu debake vin nan on kay Kato genyen, misyeu poze sele sou kay Kato pase gen moun ki gen lè vòlè kèk sachè pen ki dwe al k al nan on kay keu Kato bay on moun rete ladan l, yo poze sele pou yo kòmanse pral montre keu enplikasyon Kato nan piyaj magazen nan Pòtoprens. Donk mwen m kwè keu misyeu ekri on lèt, eskuze wi, misyeu ekri on lèt tandikeu misyeu di la réserve de la république m pa kwè sa. M kwè keu de nèg tankou Ocnam Clame Dameus, se nan poubèl listwa pou yo jete yo (Pegi: Mhm Asad ou pale twò fòw -noise-premyèman s on ayisyen) (Mèt Jak Seyus Jozèf: Ban m fè w on mosyon, M ap jus fè w on mosyon sou sa w di a paseu fò n fè prezisyon.) Tann ban m fini, ban m fini m ap fini rapid (Mèt Jak Seyus Jozèf: Wè, wè) Poukisa ? (Pegi: Se pa pwoblèm pèsonèl, paskeu n te nan diskisyon kay Gari eksetera). Okontrè g on fil edisyon pou m bay la pa gen pwoblèm. M di misyeu ou konn sa k pase? Fò w ale menn paskeu toutotan w la ou p ap kapab garanti anyen de sa yo pral fèt tankou se petrokaribe. Donk mwen menm pozisyon m Jak Seyus se paskeu m wè misyeu arete swasannsèt (67) ti malere, fèmen yo nan prizon penitansye nasyonal (Pegi: Non lapolis arete yo men). Gen de kote misyeu akonpanye moun menm, bon m pral bò w on egzanp (Pegi: Mhm) g on dam yo voye, g on moun ki fè on on on on doum (Pegi: Sot lòtbò) sot lòtbò epi li nan bouda machin ni, li pral wè si l a degaje l anba lavil la, y arete l pase l te nan piye m ta gapab di magazen moun nan piye makèt moun. Naturèlman non kont lide e nou te denonse l keu genyen deu moun ki antre nan magazen moun k al piye, men seupandan zak sa a se t on zak totalman arbitraire. Anmèmtan sa m te vle di nan kesyon sa a. Ou konn sa m reugrèt? Bon naturèlman avoka yo yo trè satisfè. Et en même temps tou il a fallu keu yo te defann tèt yo parapò avèk on aksyon k te fèt. Men seupandan, jodiya ou wè ki deba n ap fè la a? (Pegi: Mhm) Ocnam demisyone paskeu bawo te te te te te te te kanpe (Pegi: Mhm) Alòskeu g on moman done, yo t ap revoke Ocnam, li t ap parèt on siyal de la volonté de faire un pwosè. Jodiya Ocnam pa demisyone oubyen yo revoke l puiskeu se revoke yo revoke l yo fè l ale (Pegi: Mhm) paskeu justeman e li vle g on g on siyal pase sa vle di nou te mande pouvwa a fòk li voye on siyal qu’en est de sa volonté (Pegi: Alò kanmèm se demisyone l demisyone. Annou rete nan sa ki fèt la. Se demisyone l demisyone). Non non tande wi bon nou konnen kijan baay yo fèt men seupandan. (Mèt Jak Seyus Jozèf: Yo pa t ka di otreman, yo di l demisyone). Il y a une lettre men seupandan nou pral wè sa k pral pase (Pegi: Mhm) se menm jan lè pou prezidan an te retire Wilsonn Lalo, (Pegi: Mhm) si l te si immédiatement après la sortie du rapport (Pegi: Mhm) misyeu te pran ak epui l te di e Wilsonn Lalo monchè jan baay la ye la a mwen fòm òw de tout soupson fò w vide les lieux (Pegi: Mhm). Lè sa a misyeu t ap parèt tankou on nèg justeman k ap klin bò kote l. (Pegi: Men s on kultu wi, otorite yo toujou tann situyasyon an pouri avan yo aji. Jan Bètran Aristid te fè l konsa tou.) W ap wè se menm bagay yo (Pegi: Après les élections du 21 mai 2000, c’était la la totalité) tout ou rien (Pegi: E absoluman, donk mentnan eu leù yo te vle keu yo bay eu aksepte sèten senatè tonbe eksetera) li vin too late (Pegi: Enben lavalas te di se se se la totalité que nous voulons. Mentnan lè situyasyon i vin pouri, menm leù gen kèk senateù tankou eu Jwazil m kwè e Woudi e Rivo te gen on demisyon deu deu k sèten senateurs sitiyasyon i vin twò tard) absoluman. (Pegi: Men s on pratik ki gen nan leta a, moun yo aji…) W ap wè leù Wilsonn Lalo ale (Pegi: Mhm) li vin pa di pèsonn anyen paskeu li vin two tard (Pegi: Mhm et comme il est à la porte Mhm) se menm jan pa egzanp alòskeu m pral bò w g on moman pouvwa a t ap voye Ocnam ale, li t ap on siyal clair de sa volonté de faire le procès, paskeu tout struktu politik ki anndan peyi a, les petwotchalendjeù, majorite sektè yo di eun, nou menm ODEP Haiti an menm tan nou di eun ilfokeu Ocnam ale. Deu, ilfo naturèlman fòk nou m tande gen des rumeurs e ki preske konfime, gen tan de desizyon ki pran notamman pa rapò onivo ULCC, par rapport au niveau nou kapab di (Pegi: Wi avèk ka Mèt Klodi Gasan an, wi w wi mhm?) an ranplasman de mesyeu Ocnam Clame Dameyus, donk ce que nou menm nou aplodi. Menm si m ta kapab di yo vini tard men nou kwè li pajann twò ta pou byen fè paskeu si on pouvwa vle montre jodiya volonte pou fè pwosè petwokaribe pase jodiya se li k iritan an. Dosye avoka a s on bagay pasaje, ki te g on altercation on moun pran kou eksetera nèg yo kanpe. Men le dosye keu pouvwa a pral gen pou l fè fas avè l se dosye petwokaribe. Donk retire David Bazil, onivo ULCC ki li menm s on manm PHTK, ansyen minis de lenteryè ki te siyen rezolusyon, pou nou menm nou kwè keu c’est une très bonne décision e, ranplase Octam Dameyus Clame Dameyus jodiya tou enbyen m kwè s on bon desizyon dans la mesure où pwobableman menm si l pa voye on gwo siyal, men omwen nan kad dosye petwokaribe a gen moun ki kapab di ah enben ban n gad kote nouvo komisè gouvèneman sa a prale epi nouvo ULCC sa a prale. Pa bliye nou pale de Klodi Gasan a juskaskeu l konfime nou rete kwè onètete Klodi Gasan e li pa pral fè anyen ni pou iks ni pou igrèk paskeu nou menm nou kwè fondamantalman, nan kad dosye petwokaribe a il n’est pas kesyon de faire le jugement d’un parti politique, oubyen de certains leaders politiques qu’on veut éliminer. Nous voulons d’un procès, on pwosè k ap fè pwosè twa rejim, le régime de René Preval, le régime de Michel Martely, et le régime m ta kapab di de Michel Martely la a m ap pale de moun ki te ki te veritableman enplike e nou konnen, nou konnen (Pegi: W ap pale de petwokaribe?) de petwokaribe e sa k fè mwen menm (Pegi: Nan Privert te g on…) m di twa rejim, m di Preval, e Martely e Privert (Pegi: E wi wi) oke? (Pegi: Mhm) Kèlkeswa moun ki enplike nan dosye sa a ilfoke l al rann kont m kwè keu m pa konnen mesyeu ki nan komisè ki nan pakè a mesyou Vilar il paraît keu se ta yon moun ki ta m pa konnen (Pegi: Oh, je le connais, misyeu ta pral kandida pou l te batonye) li pa ta on move grenn men seupandan keu se swa misyeu ki onivo pakè, keu seswa Klodi Gasan si l konfine ki prale nan ULCC fòk yo konnen g on dosye k rele petwokaribe, keu peùp la p ap tranzije sou li. Nou pa mande pou y al fè anyen ni pou nou, men an menm tan tou ni kont pèp ayisyen an men keu yo fè on bagay ki ale nan sans du dwa nan enterè tout moun anndan peyi a. Pegi: M gen Mèt Renòl Jòj ki sou liy nan ki vle fè yon entèvansyon pèmèt nou kite l entèvenu pou n libere l. Wi Mèt Renòl Jòj. Mèt Renòl Jòj: Wi, kijan w ye? (Pegi: N ap kenbe. Wi sou dosye desizyon demisyon komisè du gouvèneman an ou gen on pwendvu). Mèt Renòl Jòj: Bon mwen g on pwendvu men avan sa, g on bagay ki nui m nan deklarasyon Danton t ap fè a. E m regrèt misyeu pa sou liy nan. E Danton est un ami, mon frère, un confrère mais sa k deranje m nan deklarasyon Danton an surtou sè keu nèg ap pale keu prezidan Jovnèl pa gen lejitimite. E pa g on nonm ki gen lejitimite tankou prezidan Jovnèl Moyiz. (Pegi: Mhm Mhm Mhm) M surpri deskeu (eun). Yo fè deu eleksyon, li genyen tou deu. (Pegi: Mhm) Deuzyèm eleksyon an menm li chita sou senk san vwa se sèt san e pik vwa. E twazyèmman vwa keu prezidan Jovnèl fè nan eleksyon an, reyini tout kandida yo ansanm yo p ap fè mwatye. (Pegi: Mhm). Sa fè m sonje lè mwen menm m ale nan eleksyon. (Pegi: Mhm) Yo pa fè mwatye. (Unidentified Voice: Non tande l déjà.)(Pegi: W al nan eleksyon ou pran zewo.). Donk li gen lejitimite. Deuzyèm bagay ki nui m, yo di yo prale nan yon dyalòg. (Pegi: Wi wi wi) Men se pou Jovnèl demisyone, quelle est cette histoire? Demisyone pourquoi? (Pegi: Mhm) En vertu de quoi? Mwen wè s on bann moun, moun ki swadizan yo se sektè demokratik k ap mande yon prezidan ki lejitimman, konstitusyonnèlman élu pou l demisyone san motif. San motif valable. Bagay sa yo, lè m tande moun yo ap di yo. Sa k di w yo gen konbyen milyon abitan e seusi e seula. Epi se sèt san konben, yo pa menm di sèt san an non, senk san. M g on repons ankò pou yo. (Pegi: Mhm) Sa k fè yo menm yo pa t pran baton pèleren yo al fè moun yo al mete yo nan liy? Donk ou pa envante yo vote pou ou. Se se sa lademokrasi. (Pegi: Mhm oke). Se pa konte l non, yo vote pou ou. Deuzyèmman sou bagay Octam nan bon Octam te dwe ale depi lontan. Depi lane dètan Octam te dwe ale. Paskeu Octam n a pas fait ce que la loi lui commande de faire. (Pegi: Mhm) Se li ki fè on fot ke nou tout avoka pou nou konprann sa. M pa gen anyen de pèsonèl avèk Octam men fò Octam konnen depi lè li pa t fè sa l te gen pou l fè nan pakè a se kòm si li antre nan biwo l li ekri demisyon li. (Pegi: Donk ou panse keu li de dwe mete laksyon publik an mouvman kont le directeur départemental). Mèt Renòl Jòj: Le directeur départemental est mon client (Pegi: Se sa k fè m poze w kesyon an menm. Donk ki fot li fè? Ou se avoka Belsonn Sèljouw. Ki fot Octam fè li pa t mete laksyon publik an mouvman. Mwen vle ou eksplike fot la.) Enben m ap apa m esplike w pasekeu l pa t fè sa lalwa mande l pou l fè. Menm si l te arete kliyan m nan. Menm si l te arete l. (Pegi: Oke oke Mhm). Menm si (Pegi: Mhm), ou konprann? Donk e e e sa mete gouvènman an, prezidan an n on n on sèvonèl, yon mauvaise posture. Et c’est ce que j’ai expliqué au président à la réunion de mardi. (Pegi: Mhm) Donk eee donk mwen menm m panse c’est une très bonne bonne chose. (Pegi: Ah ou rankontre, ou te nan reyinyon madi a prezidan an?) Men leu prezidan chita avèk konseye l deu tanzantan. (Pegi: Men m konnen ou revoke kòman sa k pase ou tounen?) Hè hè hè hè hè (Pegi: Euh euh) Enben monchè mande prezidan an si m revoke m pa konnen. (Pegi: Euh euh enben m tande baay tout baay te rapòte Mèt Jòj.) Èeee monchè (Pegi: Sa ve di apre ou se ou, apre ou se ou.) (Background: Moman verite!) M ap resi di w on bagay ou konn pèp ayisyen yo renmen fè rara avèk tout bagay, yo di konsa “Wo o yo revoke Renòl, bon (Mèt Jak Seyus Jozèf: Ou wè se teyat yo t ap fè lè yo te mete arete ki rapòte a.)… te nan reyinyon an tou wi. (Pegi: Wi, men di nou non, Bèlson Sòjo aktuèlman, il n’est plus directeur départemental men li li, sa k pase kòman jounen l ye? E ale nan enspeksyon jeneral annatan laboutisman dlankèt, kisa menm?) Bon monchè s on baay ki trè maleureu, s on baay ki trè maleureu pasekeu ekoute moun ki pote plent kont e e e e e Sòjo lan (Pegi: Mhm) e avoka a selon mon entendement se pa Sòjou k frape li, e li di sa nan deklarasyon sou Radyo Karayib. Li es kou l pran an pa t destine li. Ou konprann? Se se on misyeu nan nan nan vin separe bagay epi kou pran. Ou konprann? (Pegi: Yo pral rele m, yo pral rele m la a wi.) Sò w genyen? (Pegi: Avoka yo pral rele m la a.) Yo mèt rele w, yo mèt rele w. Deklarasyon an e e karayib genyen li. (Pegi: Mhm) E se sa m di w la la a. Li pa t entansyonèlman. Pasekeu en matière pénale, en matière pénale m ap pale la a de avoka k avè w la a, ou menm tou ou se avoka. Lorsque l’intention criminelle fait défaut, le délit n’est pas constitué. (Mèt Jak Seyus Jozèf: Tout sa w ap di la a, se negosye avoka a negosye sou dinyite l) wi si se jan Mèt Renòl di a (Pegi: Mhm), Si sa Mèt Renòl Jòj di a t a pase se kòm si avoka a ta negosye sou dinyite l wi.) (Pegi: Mhm) Kòman? (Mèt Jak Seyus Jozèf: M dou w si sa w di a ta pase se tankou avoka a ta di bon misyeu pa t gen volonte pou l te frape. Pandan cet temps li fè on recours nan tribunal. Se kòm si s on negosyasyon ki fèt davans. Epi kounyeya la a avoka a bay yon pòt desòti.) Pa t g on fòm de negosyasyon, negosyasyon an se se bagay deu grefye a li menm, komi parkè. Se deu bagay à part (Mèt Jak Seyus Jozèf: Oke). Ou wè, komi parkè a se li menm ki deziste li di bon oke brèf, brèf li deziste li menm nan baay li a. Mentnan mwen menm mwen sou ka avoka a. (Pegi: Pale m de Bèsonn Sèjo, kòman kotidyen misyeu ye nan moman n ap pale a?) Bon kotidyen l tankou kotidyen tout moun. Li, li, li rann ni kote keu sueryèu l mande l pou l rann ni chak jour. (Pegi: Nan enspeksyon jeneral la?) Wi nan enspeksyon jeneral la eu juskaskeu ankèt la e e fini. Okontrèr m te asiste odisyon ni eu ki jou sa a? Jodiya ki jou samdi? Vandredi (Background: Moman Verite!) Vandredi yè a non Jeudi. Jeudi, te gen konfrontasyon k te fèt eksetera donk on avance. (Pegi: Men sa m te vle mande ou, )se nòmal. (Pegi: Oke lè l ale nan enspeksyon jeneral, li g on kaye l siyen. Kisa l fè? Li chita nan lakou a, oubyen gen yon buwo keu yo ba li? S on o grade de lapolis kanmèm) (Mèt Jak Seyus Jozèf: Li pa gen pòs). Si yo ta mete l chita nan lakou a oubyen nan on kwen sa di keu polis nasyonal la pa respekte (Pegi: Oke) tèt li li menm. C’est un haut gradé quand même de la police nationale (Pegi: Absoluman, absoluman mhm). Ou konprann? Men si l pa ta respekte misyeu men grad la fòk yo respekte l. (Pegi: Mhm) Monchè ou nèk komisyonè ou ou ou ou s on komisè divizyonè nan la polis se pa une mince affaire (Pegi: Mhm. Enben, mèsi Mèt Jòj). Oke. (Pegi: Merci anpil) Staf la m remèsye nou e m salue tout tout moun ki bò tab la. Mentnan se pa bò tab Aristid la eskize m. E ki ki nan estudyo a la a (Pegi: Ou konvèti lavalas kounyeya w ap pale deu tab, ah ah?) Non m korije tèt mwen. (Pegi: M panse w te konvèrti.) M pa ka Lavalas. Pase filozofi lavalas la m m m pa ladann. (Pegi: Oke). M pa kwè, m pa ladann. E p on baay seryeu, ou konprann? (Pegi: Se sa. Mèsi Mèt Jòj.) Depi on baay gen vyolans m pa ladann. Oke) Pegi: Mèsi kenbe la Mhm Renòl Jòj. Mèt Jak Seyus Jozèf: Pegi m t ap jus f on entèvansyon on mosyon. (Inodib)… Pegi: Ann pèmèt pòt pawòl premye minis lan. Paskal Adriyen: S on ti mosyon m ta pral pran. Bon l pa mosyon ankò paskeu (Pegi: Wi l fin pale.) Asad Vòlsi fin pale. (Asad Vòlsi: M poko fin pale non.) E non par rapport (Mèt Jak Seyus Jozèf: Pasekeu se sou entèvansyon l nan m t ap pale m t ap jus fè…wè) non rapidman sa m t ap di e Asad monchè li enpòtan Pegi pou keu nan kultur politik nou. Nou nou kòmanse goumen kèlkeu part pou keu nou evite autant que faire se peut atak ad personam yo. Sa m rele atak ad personam yo sa vle di lòskeu yon moun nan leta a g on fonksyon l okipe, nou menm k ap fè politik kèlkeuswa sansibilite politik yo, sansibilite ideyolojik yo finalite a se rive sou pouvwa (Background: Moman verite) fè aske pandan w sou pouvwa vizyon w pou w materyalize l dans la glaise du réel pou peyi a. Sa vle di nou tout aple pou nenpòt ki bagay onivo de sa n rele leta ayisyen an. Li important pour keu lè on moun anfonksyon nou dokumante ereù keu l fè yo, écart keu l fè yo, rapò ki pwodui de sorte que n on dinamik deu pedagoji moun yo aprann de ereù k te fèt yo. E moun k ap obsève e moun ki t ap aji e keu demen maten nou bay lòt moun k a pral okupe cette même fonction posiblite pou keu yo evite certaines erreurs, yo evite certains écarts. M te pran mosyon an par rapport au fait que péremptoirement Asad konklu keu ansyen komisè gouvènman an s on nèg ki merite jeute nan les poubelles de l’histoire eksetera. Men sa k rive (Pegi: Absoluman)., sa k rive nan peyi sa a e Charlo, (Charlo: Mhm.) chak moun suivan keu l sou pouvwa oubyen keu l nan opozisyon toujou genyen tandans pou l f on lis deu moun pou l mete nan poubèl listwa. Sa m vle di par là? La roue tourne, la roue tourne Charlo. Jodiya m kapab nan opozisyon demen maten m kapab nan pouvoir, kòm umen, kòm moun k ap dirije, san swete, menm mwen menm ki t ap jeute Charlo hier maten dans les poubelles de l’histoire (Charlo: Non Asad pou w jeute dans les poubelles de l’histoire…e misyeu k di sa) (Asad: kòman?) Menm mwen menm ki t ap jeute Asad dans les poubelles de l’histoire, Asad li menm mon cher se tou pa l kounye la a pou l jeute m dans les poubelles de l’histoire. (Asad: Sa pral depann de ki zak moun nan poze. Se sou zak wi yo jeute moun nan poubèl….Pase poubèl listwa fòk gen moun ladann.) Men ou konn sa k, ou konn sa k vin rive, ou konn sa k vin rive? Ou konn sa k vin rive? Tout moun ki la a, tout moun ki la a tande medya. Asad, Asad c’est notre ami. Mais pour des raisons diverses et variées an deumil kenz, bon pa an deumil kenz, an deumil sèz deu mil disèt ou ka jwenn dè moun pour des raisons ki pa twò fonde, keu yo pa ka dokumante, yo estime monchè fò yo jeute Asad dans les poubelles de l’histoire. (Asad: Non e e e). Non non non non non non non, non m di w sa ka rive. (Asad: Non). Tande byen, men non sa ka rive. Non tande. E sa m ap dou w la wi. Nou wè, èskeu nou wè sansibilite, èskeu nou wè sansibilite akteùr la par rapport à deufann tèt li? Ou pa ka jeute dans les poubelles de l’histoire. (Asad: Justeman, se moun ki p ap pran responsabilite yo, se moun sa yo, se moun sa yo…) Men sa m ap di a, an substans, an substans, an substans Charlo. Tande byen Asad, tande byen (Asad: ….Pou panse keu gen moun ki te kab su m ale dans les poubelles de l’histoire…) Tande (Asad: ….moun ki te akote pouvwa a, moun ki t ap benefisye de pouvwa a, se moun sa yo ki ka estime sa, men jamè….Okontrè peyi a salue konba…m pa regrèt li…) Asad ou se frè m. Asad, Asad, m byen renmen elan deu defans naturèl e spontane ki anime w la. E sa montre keu kòm tout moun, chacun est attaché à la défense de sa personne. An tèm deu kijan yo wè l, ki imaj eksetera. (Asad: Men egzanp lan mal pran.) M te prann sou Charlo Men si Charlo ki mande pou m pran l pou ou bon m panse en quelque part…Non, non, non, tande, tande, pa pran l personnel. (Asad: Non, non, non, se kòm si w ta di m t ap goumen kont peyi a, se sa w vle di m la a wi.) Non non, pa pran l personnel. (Asad : Se moun k ap travay kont peyi a ki pral nan poubèl listwa…(Charlo: Ou wè sa k fèt la, m annik di w chanje enterlocuteur, bagay la èskeu w konprann sa m di w ?…) se moun k ap vyole dwa moun ki pral nan poubèl deu listwa). Pour conclure, pour conclure par rapport à cette question Asad, encore une fois. Menm si m pa enskri bagay la n on lojik d’appartenance, a on certaine classe, on certaine classe moyenne peu importe (Asad: Ou pase trè mal la a wi.) peu importe, peu importe, jan konba politik yo angaje. Li enpòtan pou nou chak malgre atachman nou a sa keu n ap defann kòm liy keu nou pa angaje nou a yon dinamik deu destruksyon. L’autre dans sa personnalité, nan esans li kòm moun. Yon moun ki sou pouvwa, yon moun ki g on fonksyon, nou dokumante ekaw yo yon fwa ankò, limit yo, feblès yo. E nou di par rapport à iks kesyon de manière objective, (Charlo?: S ou ban m on mosyon Paskal.) Men ki écart ki te genyen, men ki koreksyon ki merite pote à l’avenir. Men jugement de valeur ki ale bersonam nan sans on jette iks igrèk dans les poubelles de l’histoire otan keu faire se peut (Voice: Paskal yon somasyon, s ou ban m on mosyon.) li enpòtan anpil nan culture politik pa nou, ansanm wi. Sa veut dire mwen menm, Asad, tout moun ki la yo (Voice: Chacun de nous.) Chacun de nous e menm moun k ap tande yo. Nou kòmanse fè efò pou mete bagay la nan nan…(Voice: Ban m ou te mosyon Paskal. S ou pèmèt mwen on mosyon? M p ap long.) (MJSJ: M pa t vle elwaye entevansyon m nan de kontèks entèvansyon an.) Voice: M p ap long dutou. Vrèman trè trè brèf. M p ap long dutou. M pa pral kenbe kòn nan pandan twò lontan. M ap di pratikman deu baay fondamantal. Youn nan rezon ki fè m pa t ap entèvenu sou sa e Asad di ou komisè Ocnam nan, se deu rezon fondamantal. Premye rezon an, mwen estime s on egzajerasyon dlangaj, hyperbole, sètadi sa Asad di a pa gen anyen deu fonde. E kikonk pratike komisè Ocnam Clame Daméus konnen keu misyeu pa on nèg pou yo jeute dans les poubelles de l’histoire. Kikonk pratike. (Asad: Men viktim yo konn sa.) Atan. Wèl w ap pale moun tande w. (Asad: Moun ki nan prizon yo konn sa.) Ou wè. (Asad: Sa depan kote w kanpe.) Non. (Asad: Viktim yo konn sa.) Oh. (Asad: Pandan misyeu ale kite trannsèt moun nan prizon ilegalman.) Oh èskeu w wè diferans lan. Men justeman ladiferans. Men se justeman sa ladiferans Asad. Ou pale nou pran nou pran tan nou nou tande w. Nou ap kontragumante a on baay ou di enpi ou tou antre nan on tak pou tak ann pa fè l konsa. Eskeu w konprann mosyon, men fò mosyon an akòde. Kikonk pratike Mèt Clame Octam Daméus konnen misyeu pa on pwofesyonèl pou yo jete dans les poubelles de l’histoire. Donc je considère les attaques personnelles D’Asad Vòlsi comme étant m ta ka di deu baay ki lye a egzajerasyon dlangaj. E youn nan bagay keu nou remake nan peyi DAyiti au cours de ces trente dernières années e se deuzyèm rezon ki fè m pa t ap reponn. Se on tandans à tout exagérer lòskeu ou moun nan opozisyon. Sètadi si w suiv leksik moun k ap entèvenu trè souvan nan opozisyon yo, gen trè peu de plas pou lanaliz e ou toujou santi g on demach d’assassinat de charactère. Entèl pa bon, entèl pa seusi fò nou jete entèl, fò n seusi. E si w gade deu fason m ta ka di siklik, w ap rann ou kont à tour de rôle justeman chak fwa pozisyon yo chanje, ki moun ki nan opozisyon, ki moun ki nan pouvwa jodiya sib yo chanje. Sib yo chanje et de fait les mêmes discours reviennent. (Pegi: Mhm.) Donk mwen m panse keu jounen jodiya, fòk efektivman nou mete baay yo nan oteù. Èskeu on moun k ap dirije leta a s on moun pafè? Non, gen de prensip gen de nòm ki reji leta e se pou sa justeman anfonksyon deu yo menm leta a pran des dispositions. Men a chak fwa nou gen deu pwoblèm paseu dè fwa ou konn wè on moun pran pòz l ap fè analiz sou on moun en toute objectivité, ou pa konn kisa l fè on pwòch li, ki pwoblèm pèsonèl. Trè souvan, nou toujou di monchè m pa gen anyen pèsonèl a misyeu non men s on meyeù fason pou m pwanyade nèg la pou deu bagay moun pa janm kapab e e verifye. Mwen enm mwen kwè keu e m te di l deja taleù a, (Pegi: Alò m gen senateù Jan Ronal Senatus sou liy nan, nou ka pèmèt li entèvenu). Pou tèmine rapidman, m te di l taleù a Pegi (Pegi: Mhm), Mwen menm mwen kwè keu e konsidere sa k pase a pou yon apwòch ganyan ganyan (Pegi: Mhm). E komisè Ocnam g on sòti onorab, et aujoud’hui il est en réserve de la république, et à tout moment (MJSJ: Sòti a pa onorab.) il pourra bien servir l’état (MJSJ: Sòti a pa onorab, li a pa onorab) à d’autres dimensions, (MJSJ: Li pa onorab.) Non, non, non (MJSJ: Li pa onorab) men lè w ap pale m pa di w gen moun k ap tande w. Gen moun k ap tande nou tout. E mwen panse, mwen panse (Voice: M ap di jete l nan poubèl listwa…) mwen panse keu s on jeùn pwofesonèl, s on jeùn pwofesyonèl, ki merite respè nou, e sou baz sa a il a été commissaire du gouvernement une fois. Il, il, jodiya l demisyone on deuzyèm fwa, il continue son chemin e m panse ça s’arrête là. Pegi: Oke mesyeu, pèmèt m fè ouvètu a e prezidan justis ak sekurite e sena a, bon kounyeya gen defans tou fò m ajoute l. E Senateù Jan Wonèl Senatus. Kan mèm ki te utilize bon zofis li nan kad dosye a pou te g on dejèl. Senateù Senatus, bienvini nan Moman Verite. Senatè Senatus: Bonjour Pegi, bonjour e Asad, bonjour Jaklen, Paskal, Jak Seyus Jozèf, e ansyen depute Kofi ki nan nan studyo a m ap salue nou tout mesyeu. M ap salue metteur en onde lan e m ap salue populasyon ayisyèn nan k ap tande Moman Vérité. Mwen disponib pou ou, Pegi. Pegi: Enben wi alò kesyon an, e Ocnam, Clame Octam Dameyus misyeu kraze on kite sa hier, nouvèl la ofisyèl. Alò puiskeu m konnen ou te jwè on sèten wol eu nan kad dosye sa a pou keu te g on issue heureuse. Ki première reyaksyon w dabò kòm senateù de la republik men kòm prezidan komisyon justis, sekurite ak defans sena a tou. Senatè Senatus: Jan w di l la Pegi mwen doubleman konsène kòm senateur de l’ouest. Ou konnen nan dènye evènman ki gen nan peyi a la a, kesyon sa k paseo nivo Lasalin e travay lapolis la ap fè chak jou, ki ap arete moun ki an kontravansyon ou ki an an pozisyon de kontravansyon avèk lalwa e keu moun sa yo prezante yo swa devan jujdeupè e ase souvan si se deli oubyen krim fò yo pase devan pakè a. Nou menm nou te enpeu preyokupe lòskeu n konnen depui plu de deu mwa le parquet de Port-au- Prince pa t ka fonksyone suit avèk mouvman e keu e bawo Port-au-Prince li menm li te angaje. Mentnan mwen menm m aprann nouvèl sa a, avèk santiman deu satisfaksyon nan sans mwen panse pral gen on dejèl deu situyasyon an. Antan keu prezidan deu komisyon justis anndan sena a, fò m di w m pa sese a resevwa apèl deu paran ki gen moun ki nan prizon, paran ki gen demand deu men leuve ki fèt e yo, kabinè denstruksyon voye al jwenn commissaire la pou konkluzyon e keu yo pa ka jwenn konkluzyon sa yo. Yè swa ankò li te ka vè zòn une heure du matin gen yon dam k ap ekri m pou l di m pitit li nan prizon, li bezwen jwenn on men leuve li pa ka jwenn ni. Men avèk nouvèl la m te di l mwen panse disi leundi tout bagay ap reprann onòmal au parquet de Port-au-Prince ki ka pèmèt nou avanse. Bon janm tande youn nan panelis yo t ap di l, et nous sommes là pour servir a kèlkeu nivo keu l ta ye, kit ou se komisè gouvènman, ou se senatè, lòt la se avoka mwen m panse jodiya sa ki pase entre le barreau de Port-au-Prince avec le parquet dwe sèvi nou degzanp pou montre nou dwe ko ka kowabite e nou tout dwe rete dans les limites de lalwa nan kad fonkson keu nou menm n ap egzèse. Donk pou mwen menm se un peu de satisfaksyon ça a même trop duré, dans la mesure ou nou konn anpil moun ta dwe juje yo pa juje, nan peryòd desanm nou konn toujou gen dèzasiz kriminèl ki avèk sans assistance de juri ki konn òganize, m pa kwè ane sa a l ap ka rive òganize sa veu di, sa veut dire gen de moun ki pral kontinue nan detansyon prevantiv pwolonje a keu nou menm nou dwe konbat anndan sistèm justis nou an. Donk mwen vle espère keu sa kapab pote on dejèl. Men m vle espère tou keu nouvo komisè du gouvèneman k ap vini an, li kapab yon komisè du gouvèneman ki kapab pèmèt omwen sosyete a jwenn yon konfyans anndan leta a. Car commissaire gouvernement an gen anpil enpotans anndan juridiksyon an, pou l fè respekte lalwa, pou l konbat moun k ap fè delenkans, k ap fè banditizm e omwen fòk nou asure n se quelqu’un qui soit capable e entèle pwofesyonèlman e ki ka ede peyi a avanse, ki ka retabli l’autorité de l’état paskeu jan baay la prale a li pa bon. Pegi: Senateù Sena… bon kite m raple keu il ya kèlkeu senkan (5 an) ou te komisè du gouvernement e tribunal première instance Pòtoprens, gen moun ki di s on pos engra, s on chèz elektrik, yo te utilize on lòt tèm men kanmèm yon komisè du gouvèneman s on moun trè souvan ki entre l’enclume et le marteau. Lanklum, se lasosyete keu w dwe pwoteje et le marteau, il y a le pouvoir politique ki mete w lan ki gen enterè li e chak fwa gen enstabilite ou nan on sitiyasyon trè difisil. Entre la nécessité de mettre l’action publique en mouvement e nesesite pou w kenbe kalm nan sosyete an. Sa pouvwa a vle keu w dwe chèche adapte w pou w kenbe pòs ou, sosyete a, pafwa ou pran des mesures ki trè impopulaires, e ki parfois ou en dehors de la loi m p ap pale de ou, de fason jeneral. Èskeu w pa wè s on pòs ki vrèman difisil? Vous n’avez pas de mandat. Vous pouvez être nommé à trois heures et limogé cinq minutes après. Èske, bon naturèlman nan nouvo kòd penal la mwen kwè keu gen couverture k ap bay a fonksyon sa a, èskeu w pa kwè keu pwoblèm nan li la tou, li ta tou surtout? Senatè Senatus: Pwoblèm nan la. Mwen menm m ekri sou l’ejectabilite du commissaire du gouvernement. E keu mwen konnen, yon commissaire du gouvernement jan w di a li entre l’enclume et le marteau jan w di l la. Seupandan, le commissaire du gouvernement avan mèm dantre an fonksyon l prete on serment, nan serment li di li jure pou l konpòte l an tou kòm un digne et loyal majistra. Le commissaire du gouvernment de Port-au-Prince, mwen menm mwen konsidere l kòm on ti minis de lajustis. Ase souvan li genyen deu ka keu li ap fè fas avè l (Asad?: Li se minis lan menm), fò l konn sa palè a di, fòk l konn sa ministè a di (Pegi: Li , li pa ta dwe sa non, ou pa ta gen pou w ap chache sa palè a vle di. M sonje ou te an konfli avèk minis justis Jan Wonèl Sanon m te tande gen à un certain moment m te tande on Janwonèl Senatus ki di, « J’attends mon président eksetera. ») Efektivman (Pegi: Mhm Donk sa yo, sa yo poze ti pwoblèm tou, lè nou pa rete…) M ap di w on bagay Pegi (Pegi: Mhm) nan dizuit juridiksyon de tribunal première instance ki gen nan peyi a, genyen des villes kote komisè du gouvènemnan an yo reprezante ezekutif la vre, li reprezante gouvènman an, men konn gen de lyen dirèk ant li menm e prezidan an. (Voice: Toutan) paskeu gen des actes keu l poze, sa yo kapab genyen repercusion rapid sou gouvènman an. Lè m di w taleù a komisè gouvènman an li se on majistra, ajan de, ajan de legzekutif keu l li ye a se sa k pèmèt li ka util egzekutif la si egzekutif la vle ale nan tèl direksyon pou l di l non pinga l al nan direksyon sa a, nou ka pa al nan direksyon sa a, n al nan tèl ot direksyon an fonksyon dè deu gran prensip ki dirije e oryente aksyon penal la, ki se prensip de l’opportunité de la poursuite et la légalite de la poursuite, pousuit la gen dwa legal (Pegi:li pa opportun, li ka legal li pa opportun). Li pa opportun (Pegi: L abouti a on klasman san suit). Mentman, men si an tou ou konsidere w kòm on majistra donk l ap ka pèmèt ou fè la part des choses, ki ka pèmèt ou menm kòm komisè du gouvèneman ou pa an pòtafo avèk sosyete a. Mentnan mwen menm kòm palmantè k ap pale jodiya mwen rann mwen kont keu mwen menm mwen te ejekte pandan m t ap fè travay pa m. Gen anpil lòt komisè atravè peyi a paskeu yo di non a yon, swa a yon enstruksyon ilegal yo te resevwa, yo ejekte yo, yo voye yo ale donk, repons lan dwe pote nan lalwa. Paskeu m ap baw egazanp, ou menm ou se manm bawo de Port-au-Prince, mwen menm m se manm bawo Pòwoprens, mwen te gen diskusyon avèk le bawo deu Pòwoprens sou pozisyon yo a, m di yo men ki jan mwen menm mwen wè kesyon an. Jodiya nou dwe ale vers la securisation de la position du commisaire du gouvernement, ki ka pèmèt ou pa gen des commissaires ki pral transfòme yo an monstre kont sosyete a, kont leta a, kont sitwayen yo, men omwen li genyen la latittude aussi pou l fè travay li kòm commissaire san keu l pa enkyete pou karyè l, repons lan dwe pote à travers le code de procédure pénale keu m gen chans pou m travay sou li mwen menm kòm sénateur. Donk mwen panse se yon pwoblèm ki dwe rezoud, pou nou mete l nan yon cadre legal, kote komisè du gouvènman an, men lòskeu m se senateù de la republik m ap fè dezòd, li ka mete laksyon piblik an mouvman kont mwen, en respectant les procédures (Pegi: Mhm) tracées par la loi (Pegi: Mhm) san keu l pa genyen pou l enkyete de landeumen l (Pegi:Trè byen), paskeu l panse m ka al mande revoke l. Yap! Pegi: Mhm, oke. Eu, eu bon En guise de conclusion) Angiz deu konkluzyon kan mèm eu eu, bon ou te youn nan acteurs nan seyans ki te fèt, eu seyans odisyon CSPN nan, sou klima sekurite a la a, gen moun ki di se teyat, sa pa pote anyen, gen lòt ki di keu gouvènman an, CSPN nan sòti nan fòse au niveau d l’opinion publique, sa depan deu, deu lektu moun nan, men kòman w wè laru a, ou panse gen amelyorasyon? Senatè Senatus: M ap di w Pegi. Men menm, contrairement ak kèk moun ki kwè nan teyat, m te kwè, m te kwè se yon seyans ki te ka itil a peyi a, e se sa k fè m te angaje l. W ap wè tou keu m te kite l avan l’heure. (Pegi: Mhm) paskeu m te estime m un peu frustré par direksyon keu seyans lan t ap pran. Seupandan, kèlkeu jan, kèlkeuswa jan ou ta entèprete l, mwen estime keu l utitl a sosyete a. Util dans la mesure où, leù on eta majò de la lapolis, le CSPN se rencontre, keu se rendent compte les deux, keu yo pa seùlman, se pa yo menm seùlman ki konsène nan afè sekurite peyi a, ti pwoblèm mou nap repete anba anba, l al frape nan zòrèy yo publikman, e keu sosyete a rele anwe, yo bezwen sekurite, yo bezwen sekurite pou yo al fè travay yo. M t ap di konsa avèk yon moun hier, manman m ak papa m fè tout lavi yo Kwabosal, devan Sen Jozèf, y ap vann suk, y ap vann duri pou yo fè edukasyon m. Yo pa t janm bezwen leta, yo pa t bezwen leta pou te ba yo djòb, yo pa t bezwen leta pou ba yo ti chèk (Pegi: Non, se sekurite yo te bezwen seùlman pou fè sa.) Yo te seùlman bezwen sekurite anba lavil la, pou yo te desann pou y al fè ti komèrs yo e rantre lakay yo, pot manje lakay yo. Pegi: Ou konnen moun k abandone kay yo toujou pa ka retounen? Senatè Senatus: Kòman? Pegi: Moun ki abandone kay yo, ki anba la a sou eu, (Senatè Senatus: Wi, enben se sa m ap di w!) yo toujou pa ka retounen lakay yo. Senatè Senatus: Jodiya ou jwenn deu sitwyen, maleurezman ki abandone (Pegi: Yo sou plasditali la a!) a yo menm, anpil mou nap kite lakay yo ki bay pwoblèm. Jodiya nan seyans sa a, yo te pote statistik an matyè dsekurite nan zòrèy CSPN nan. Se vre te gen mankman, se vre te gen anpil dega, se vre te gen anpil deu konpòteuman ki pa t pwotokolèr, seupandan mwen estime nan laru a la a w ap wè kòmanse gen ti repons. Repons prezans polisyèr, keu m ap bat bravo pou responsab yo (Pegi: Wi, wi) ki fè deplwaman sa a, ou ka wè nannwit kòm lajounen ou pase w ap wè gen polisye nan laru a, yo pral bezwen ranfòse l onivo deu lakwadèbosal, y ap bezwen ranfòse l sou wout en Martisan, y ap bezwen ranfòse l sou wout Kafou a, y ap bezwen ranfòse l sou Kanaran, ki ka pèmèt omwen sitwayèn ak sitwayen ki ap deplase sot la…, pa egzanp jodiya m konnen anba Mòn Kabrit, anba Mòn Kabrit pou moun ki pral Tomazo, ki pral Kòniyon yo se yon veritab lanfè keu l ye. Nèg ap fouye moun yo, ap vyole moun yo gwo midi. Dimulso sou Tomazo se menm bagay la. Mentnan travay sa yo se de travay ki dwe fèt au fur et à mesure pandan keu nou menm n ap fè travay pa nou an ki se kontwòl, ki se fè lalwa lòskeu mesyeu yo desann pou nou jwenn ti kowòm nan pou nou avanse. Mentnan, sosyete a dwe konstate avanse k ap fèt yo, e bat bravo pou polisye nou yo ki nan laru a e di a oetamajòr la n ap gade ansanm avèk yo ki mezur keu y ap pran. Donk mwen menm m panse l enpòtan pou jan deu travay sa yo fèt e si l te fèt souvan, se su gen anpil moun keu n gen k mouri la a, ki pa t ap rive mouri. Pegi: MhMh, men senateù nan nivo de mizè populasyon an ye la a pa rapò a deè dirijan ki pa bay rezulta w ap mande yo pou yo bat bravo, ou pa panse gen moun k ap ri l è w di sa a ? Senatè Senatus: Non, ekoute. Ase souvan nou menm ann Ayiti nou pa bat bravo pou moun menm. En, nou pa di je t’aime, nou pa renmen moun, nou pa di moun felisitasyon. Lè yon moun pa t ap fè anyen menm, li fè eun, l fè deu fò m bat bravo pou li. (Pegi: Se bat men ki ankouraje chen!) Pwovèb la di bat men ankouraje chen. Mwen menm mwen wè. J’ai vu. M ap mache nan laru. Depuis une semaine gen yon prezans polisyèr ki vrèman, ki vrèman aksantue. (Pegi: Mhm), mwen vle espère se pa dufeu pay mayi, keu yo kontinue avèk li sitou nan peryòd desanm nan, nan zòn bank yo, pou n pa genye deu brakaj k ap fèt. Nou wè gen deu kidnaping ki fèt nan dèrnyèr seumèn nan la a, pou omwen yo stope deriv la, mete men anba kòlèt va…vwayou ki dwe al deuvan lajustis. Chak moun fè travay pa yo pou n avanse. Mentnan jan m di l la e Pegi, ou menm ki se leader d’opinion w ap gade, lè yo fè on ti eun, deu, twa, yo fè on ti nòt se pou di ou fè nòt, avanse ou ka bay plus Pegi: Mhm). Menm jan ak pitit lakay ou ka ankouraje l. Pegi: Oke, Oke mèsi senateur, kenbe la. Senatè Senatus: Ankò une fwa m ap swete bon wikenn a Asad, Jaklen, Paskal, Jak Seyus, mèsi bon travay mesyeu, bon wikenn. All voices: Mèsi, mèsi senateur, bon wikenn. Pegi: Alò s on ansyen komisè du gouvèneman ki tèlman ap ensiste pou l di deu mo. Eu (Asad: Pa bliye pou n pa soti nan sujè a tou non) absoluman ansyen komisè du gouvèneman prè du tribunal première instance Mèt Inèl Tòchon. Mèt Inèl Tòchon: Eee maître Pegi Jan m salue w. E m salye kamarad Vòlsi, mon ami Chalo Jaklen avèk maître Jak Seyus, ansyen konseye elektoral (Pegi: Mhm). E m salue tous les auditeurs de la Radio Signal FM Moman Verite depi g on… Pegi: Bon (Voice: Koto w ye a!) Alaverite, alaverite se pòtab la k fèmen. G on numewo la a? Èse g on nimewo l ka rele? Pa genyen? Oke. Wi men kòm li te kòmanse, pèmèt mwen endike l yon numewo l ka rele pou jus nou fini (Voice: Mhm). S on numewo l ka rele. Bon, se pòtab mwen k fèmen. Pòtab mwen fèmen. Se sa. Eee ou mèt komanse, rele nan trannsèt eu katrevendisèt onz swasannsis. Transèt katrevendisèt onz swasannsis epui n ap bò w deu minut. Wi, epi nou pral kloture dosye sa a tou puiskeu gen anpil lòt kesyon denterè jeneral, gen dosye Dèmalòg, gen mouvman opozisyon (Voice: budjè) nou wè ki redui e eksetera. G on manifestasyon k fèt lòtrejou la a, se ou se se, se ou konprann, se pa te gen resèt pratikman on pot chagren. Men n f on ti retounen a mèt Tòchon. Mèt Tòchon wi. Mèt Inèl Tòchon: Wi ee maître Pegi jan je regrette infiniment et je salue tous les auditeurs de la radio (Pegi: Tout sa te sòti, tout sa te sòti) moi j’interviens sur une note discordante, parce que je sais que je ne suis pas à la hauteur de vous passer des leçons, de te faire la leçon (Pegi: Mhm) Mais moi-même, puiskeu ansyen journalis ansyen presentateur, si se te mwen m t ap konsidere la décision du commissaire du gouvernement et la mesure prise contre le directeur départemental de l’ouest la, comme étant une page tournée. (Pegi: Mhm), pou mwen menm m pa ta pral parle par egzanp maître Reynold George e kisa keu l ap fè, ki situyasyon l, ki statu l? Ainsi que pour le commissaire Ocnam, parce que m konsidere l comme étant une page tournée, parce que li gen vi l e sa a li g on enpòtans kapital pasekeu le fèt keu w ap mete bar la, w ap leuve bar la, kreye yo situyasyo pour que komisè k ap vini an pou li santi keu li genyen twòp travay li pral fè, pasekeu se vrè, le barreau, (Pegi: Bon) le barreau a une position, mais qui dit ou qui sait que, à partir de la démission du commissaire du gouverement et la mesure prise kont le directeur départemental de l’ouest la p ap kreye ou ap mete yon ouverture pour keu situyasyon an dejenere nan bawo Pòwoprens? Men le fèt keu n ap poze kesyon an te pèmèt keu regard twòp pouse e keu il y a toujours durcir aux positions keu yo te genyen an. Donk jodiya commissaire, moun k ap vin commissaire la donk èskeu li pral reyaji pou l kab met aksyon publik an mouvman kont li? Kont moun k ap pale a oubyen èskeu p ap g on dejè de situyasyon an? Paskeu si genyen donk dizon yon mezur ki pran, e keu genyen yon sorte de justice ki rendu la a, se nan sans sa mwen menm mwen te vle fè pwen an epui aussi que m te vle montre keu mwen menm commissaire Octam c’est mon ami li te supoze pran desizyon sa a lontan. Gen anpil entèvenan k di sa men, e men lòskeu w kanpe, lòskeu w gen on pòs commissaire du gouvernement oubyen nenpòt pòs enben g on situyasyon ou menm ou pa wè keu ou menm fò w g on pozisyon dsajès. Se kòm si ou di m ou redui tèt a unik on pòs de commissaire du gouvernement. Alòs keu gen plus bagay ou kapab fè nan sosyete a (Pegi: Oke byen mèsi, n oblije kanpe Mhn) la a mwen menm pou mwen, si se te pou mwen mwen pa t ap rive nan sitiyasyon sa a. M te menm rive di keu la république n’est pas gérée. Parce que gouvernement ou gen tou rejim le bras armé d’un gouvernement oubien d’un régime est celui du commissaire du gouvernement. Lòskeu anfèt ou pase plus keu twa mwa ebyen ou pa g on pakè ou pa g on commissaire du gouvernement yon commissaire de gouvernement ki konfine lakay li oubyen n on buwo keu l genyen e ki pèsepsyon pou l bay sosyete a? Alòskeu se sa toujou la prevansyon kriminoloji, kote keu ou pa bezwen komisè ouben lapolis (Pegi: Eu, oke, n oblije kanpe. Mhm). Men prezans li, aksyon li il donne une pèsepsyon e sa fè le pouvoir a un eleman tranchan pou keu li menm li mete lòd nan peyi a (Pegi: Mèsi maître Tòchon). Monchè mwen espère yon leù kote keu m kapab entèvenu oubyen nan yon lòt stasyon ke nou kapab eseye poze kesyon sa a, e m panse keu l ap bon pou sosyete a. (Pegi: Oke, merci). Moi je salue, merci pour l’opportunité, et je salue aussi tous les auditeurs de la Radio Signal FM, Moman Verite et aussi tous les panelistes. Merci beaucoup. Pegi: Merci. Eu, bon, bon eu dosye sa a m panse fò n fèmen li. Mhm, Mhm. MJSJ: M t ap jus, m t ap jus Pegi, e lè Asad entèvenu talè a, li di e kòm si mwen te fè yon entèvansyon m ap bere Ocnam. E poutan lè Ocnam pale avè m li di konsa keu mwen pa… (Asad: Mwen wè w te trè saj.) non non, se pa sa. E mwen menm, ki atitud mwen toujou genyen nan tout entèvansyon m ap fè, menm si se devan moun nan men si se dèyè l, m ap di l laverite. E verite l ka blese l, li ka pa blese l. M ap di l laverite. E m gade, se pa de dosye mwen trete pandan Ocnam Clame Dameus commissaire du gouvernenment de Port-au-Prince. Dosye (Pegi: Ou lage anpil moun tou nan moun ou te mal arete yo) kote yo mal arete pluzyè fwa e dans plusieurs cas. E nou eksprime dezawa nou pa rapò a pratik sa a. Men, sa pa anpeche keu, tankou jan, se pa, m pa ka parèt pou m di Ocnam pa konn dwa (Pegi: Mhm). E se pa paskeu tou Ocnam ap sèvi on pouvwa ki pa respekte dwa moun, ki fè keu mwen pa konn diskute avè l. Mwen konnen l konn dwa, mwen konnen tou li te ka fè otreuman, si li te konseye pouvwa a pou l pa fè sa. Paskeu misyeu gen nivo, gen plis konfyans, e se youn nan bagay preokupasyon, fò nou di sa pou nou prepare venu yon moun tankou Vilard yo chwazi la a. M konn Vilard trè byen. (Pegi: Wi, il a été substitut du commissaire du gouvernement Mwen kwè keu se li k te demisyone.) Vilard, wi s on moun ki gen diyite, e mwen m sezi keu Vilard aksepte al pran pòs sa a, commissaire du gouvernement. Ou wè, mwen sezi sa paskeu nòmalman, fò nou pa izole pòs commissaire du gouvernement, du gouvernement. Li se komisè gouvènman an, men m di w si s on gouvènman demokratik w ap wè komisè a demokrat e aji demokratikman. Si nou fè sa, si nou pran bagay la nou izole l kòm si se Ocnam k ap aji seùlman, si nou pa lye l avèk gouvèlman an, epi e vire tounen nou pa pral nan tout situsyasyon sa yo, vire tounen nou izole, nou g on apwòch endividualis de la kesyon, alòskeu se pa nesesèman sa. M ap di nou, e nou di Octam vu enfluyans li nan palè, parapò a prezidan dlarepublik la, parapò a Wilsonn Lalo, parapò lòt moun, se pa on senp komisè du gouvèneman. S on teknisyen juridik ki anndan gouvènman an (Pegi: Mhm). E nou sot wè reyaksyon yon moun tankou Chalo Jaklen, sou kesyon sa a, jan l pale a. Nou wè se, s on akteù nan gouvènman an. Sa ta vle di keu, li ta kapab pote lejitimite nan respekte dwa moun, nan trètman prizonye, bay palè nasyonal. Mwen m p ap kache di l sa. Men se pou m di w konsa keu se pa yon egare k ap vin, ki pa konn dwa, ki ann, ki te anndan gouvènman an. S on moun ki epouze koz pouvwa a li pati, la pa fè sa l te vle fè yo. Mwen menm m asume pou m di sa. Mwen menm, m ap di w se pa paskeu m te (Pegi: Nan ka Bèson Sèjo a ou panse l te dwe arete Bèsonn Sèrjo?) Wi, mwen menm m te youn nan avoka e Chiler Louidor yo, g on pati nan sèn nan nou te viv (Pegi: se Ah, oke se sa. Men eskeu se pa on pwoblèm de jesyon? Paskeu kanmèm (Pegi: Chiler Louidor pa n’importe qui. Se kanmenm on gwo dirijan de Fanmi Lavalas ki ta pral trennen anpil moun dèyè l. Èskeu parkè a pa t dwe pran des mesures préventives vingt quatre heures avan pou te sekurize tout perimèt yo, pou anpeche enfiltrasyon, à un certain moman le palais d justice te depase? Se sa ki te menmen Ocnam pou fè apèl a DDO, pou vin jere kesyon an. Petèt tèt DDO nan on elan d’excès de zèle fè kèk bagay yo pa te dwe fè.) (Unidentified Voice (UV): Èskeu l te gen plas li la a?) M ap di w mwen menm avan m pale e de konsiderasyon m fè pou Vilard a, paseu fò m fè on ti pale jus à pied joint m ap di w mwen te pami avoka Chiler Louidor (Pegi: Wè, wè), g on manm buwo DDH, ki te menm aux prises Bèsonn Sèjo, maître Alexandra Désir, ki te nan buwo grefye a, (Pegi: Mhn) li di, wi li di Alexandra, li di nou lakay nou, nou nan grèf nou, (Pegi: Mhm) kòman fè nou sòti kòm polisye se nou k ap di moun sòti nan grèf nou? (Pegi: Wè, wè, wè, wè) menm Bèsonn pa t okipe l de baay sa a. M ap mande si misye te vini kòm komisè oubyen kòm kaporal (Pegi: Mhn non, men kanmèm) Misye pa t vini kòm komisè dpolis li vini kòm on kaporal e ki antre nan on buwo k ap di moun sòti alòs keu te gen ofisye subalterne ki la. Enpis tou, misye, m pa konnen si misyeu pase nan lame, (Pegi: Mhm) paskeu misyeu vin pa ka sosyalize l kòm polisye. Paskeu jan misyeu komunike avèk moun yo, pa gen okenn lekòl polis ki aprann moun sa a. M pa menm pale istwa m non, m ap rete kòm avoka seùlman. Pa gen okenn lekòl polis ki mande pou moun trete dosye, premyèman misyeu vini nan buwo grefye a, (Pegi: Mhm) ki se lakay li, (Pegi: Mhm wi) dezyèmman, avan w rive nan komunikasyon ou pral nan altercation (Pegi: Mhm) yon polisye dwe kòmanse komunike avèk sosyabilite (Pegi: Mhm) nan relasyon l avèk moun. Se lè moun yo pa reyaji byen, polisye a ap grade entèvansyon l ap fè yo. E kisa Bèsonn Sòjou fè? Li kouri pase lòd sòti, reyaksyon se t on reyaksyon moun ki vin bagare. Alòskeu kisa w ye, direktè depatmantal polis ki pa t supoze nan teyat de l’action. Paskeu wòl ou (Pegi: Alò lalwa pa entèdi l sou plas non. Men sa dépend des enjeux, des enjeux keu nou pa konnen men lalwa pa entèdi keu l te sou plas) Wi men nan teyat de l’action (Pegi: Eksè de zèl yo se yo ki koze pwoblèm, men se pa sa présence physique sur les lieux Wè, wè). Eksè dzèl, al komunike dirèk avèk moun yo alòskeu subalterne ou yo la. G on etap pou w franchi, epi entèvansyon li menm kòm direktè polis la, (Pegi: Mhm) se lè nèg yo fin entèvenu brutalman, li menm pou l ta parèt mwen menm se Bèsonn Sòjou, direktè polis la (Pegi: Wè, wè) se pou sekurite nou ki fè m entèvenu la a. Se pa kòm jandam m vin goumen avèk moun (Pegi: Mhm) e sa a, m pa konnen si se eksè dzèl, misyeu ki fè m di w s on kaporal ki t ap entèvenu, se pa t direktè polis (Pegi: Mhm). E misyeu m gen enpresyon l ap tire leuson deu deu sa a jodiya, pou l di g on nivo w ye, ou pa nan teyat d’intervention, wè ou pa nan teyat surtout te gen senp kaporal, senp polisye ajan 2 ki t ap egzekute desizyon yo la a. Anplus tou gen kesyon (Pegi: Men w dakò te gen anpil militan, te gen anpil militan amdam palè djustis la). Wi men lekòl polis la m pa konnen sa yo fè, paskeu mwen menm lè m te nan CEP a, m te gen anpil polisye m t ap kotwaye. Menm sekurite pèsonèl mesyeu yo pa genyen. M ta renmen, m pa konnen si DG polis la ap tande sa. Men sekurite pèsonèl gen lè yo pa fòme polisye yo menm sou sekurite pèsonèl, alevwa pou yo ta al bay moun sekurite, al pote sekurite lòtbò a. Lè mwen m t ap rantre m wè nèg yo, yo pa t respekte menm règ deu baz de sekurite pèsonèl yo, alevwa pou yo te bay espas la sekurite. Donk se te bagay ki trè grav, mwen menm lè m te nan CEP a, polisye ki te avè m yo se mwen ki te fòme yo pou sekurite pèsonèl mwen. Paskeu mwen menm m pa ta ka kit, lage kò m nan men moun ki te, yo te ban mwen, polisye yo. (Pegi: Oke) E se justeman pou m di konsa men te gen lòt polisye ki te supè polisye, ki te fòme nan CEP a, ki te supè polisye e ki te vin ede kesyon sekurite a. Gen supè polisye nan CEP a, moun yo bay fòmasyon sekurite rapwoche yo. (Pegi: Mhm) E m panse se pa t sayo Bèsonn Sòjou te voye, se sa ki tout pwoblèm nan. Se pou m konklu sou kesyon Ocnam nan, pou m di Vilard, pòs yo bay Vilard jodiya, fò l rantre l, pa pran l nan pòs kòm si s on teknisyen (Pegi: Mhm), yon teknisyen ki pral respekte kòd denstruksyon kriminèl, kòd penal, se p on teknisyen. Komisè gouvènman nan lwès, plus komisè on gouvènman ki pa respekte dwa moun, e pou sa m konnen Vilard ye la a, pou istwa l, m pa konnen si gen konpwomi. Pou istwa l, misyeu pral nan difikulte. (Pegi: We, sètènman.) Misyeu pral nan difikulte, sutou (Pegi: Yon manifestasyon opozisyon pa sufi pou l an difikulte) misyeu gen twa dosye, twa gwo dosye k ap tann ni, twa gwo dosye. (Pegi: Talè, Petrokaribe) nou pa menm pale deu dosye trannsèt prizonye politik mwen genyen yo, avèk arestasyon arimaj k ap mache fèt, lapolis ap fè. M poko pale sa yo, sa yo ladan tou. (Pegi: Men fò n pa ba l presyon tou wi.) Wi men dosye Petrokaribe a, (Pegi: Mhm, wè!) fò l soti nan teyat pou l tounen reyalite. Teyat primatu ap fè avèk laprezidans, e jodiya m wè yo mete on komite, yo mete on komite ankachèt, on komit…pou fè divèsyon sou dosye Petrokaribe a, M tande se commissaire (Pegi: Komite ankachèt? Men èskeu pa gen des actions, èskeu pa gen des actions kanmèm ki poze?) (UV: Ban m pran on mosyon) Wi g on komite ankachèt, m ap jus fini e mesyeu yo a pale, g on komite ankachèt (Pegi: Primatu ou di k mete l?) Primature avec la Présidence ki fèt avèk deu moun ki sòti swadizan moun k ap pale sou dwa, sou lajustis, k ap mete konfuzyon sou kesyon sitwayen yo pa t ka pote plent sou dosye Petrokaribe (Pegi: E keu yo pa t gen kalite!) Yo pa gen kalite, sa se istwa, m ap tann yo paskeu mwen m avoka nan dosye sa a, biwo DDH partie prenante. (UV: Mèt Jak Seyus) M ap tann yo pou yo vin di m konsa keu, konvansyon Nasyon Zuni kont lakowupsyon an pa aplikab sou dosye kowupsyon an. M ap tann yo. (Pegi: Ann kite pòt pawòl premye minis lan di deu mo sou sa, epi pou n antre rapidman nan keson dyalòg politik lan.) Paskal Adriyen (Pòtpawòl Primatu): Se prèskeu menm konsiderasyon keu m te fè taleù a. Mèt Jak Seyus Jozèf, s on moun pa gen okenn moun nan peyi a, ki gen dout sou kapasite l, ki gen dout sou dimansyon kon li l, ki gen dout sou dimansyon d’analyse li. Pandan keu nou nan emisyon sa a, jodiya ki gen des milyon deu moun k ap tande l, li enpòtan pou keu pòte pedagojik keu m konnen keu mèt Jak Seyus genyen lakay li a, li ba moun yo posibilite pou yo aprann deu li. Pasekeu ban m di w, se la même attitude yon retorik de, pa menm kritik paskeu en démocraie kritik la li menm li enpòtan. Tankeu objeksyon yo yo menm yo enpòtan, se depase pou n depase yo. Lòskeu jodiya la a en levée de rideau ou genyen yon premye minis kòm ak publik keu l poze nan kad dosye sa a, en levée de rideau li pran sou responsabilite li, non seùlman kesyon vizit nan enstitusyon sa yo, li pran sou responsabilite (UV: Ou konnen l pa t gen dwa sa.) tout dokuman tout enstrumantòm (instrumentum) ki lye a kesyon Petrokaribe a. Li demokratize aksè a dokuman sa yo. Sa vle di nenpòt moun, nenpòt sitwayen ka wè deu 2008 a 2016, voici les résolutions, voici les décaissements et tout on ansanm de lòt kesyon ki lye a Petrokaribe a, nou pa ka kalifye sa a de pirat, la première chose. (UV: Rezolusyon, dekesman, fim ki te gen kontra eksetera.) La deuxième chose, nan jou k ap vini la yo Pegi, il va être question de publier lis egzostiv ansanm de firmes ki partie prenantes nan kesyon Petrokaribe a. Sa vle di ou menm mèt Jak Seyus kapab gen posibilite pou l di, iks firme te genyen tèl aktivite, tèt service (Multiple Voices (MV): Unintelligible conversation) (UV: Eklèsisman an li enpòtan pasekeu mèt Jak Seyus kanmèm à plusieurs reprises soulinye sa. M panse keu…) Gen deu bagay, m ap di on ti bagay, gen de bagay si nou sou on panèl nou situye keu moun ki fè deklarasyon an se unikman la a, keu priz deu pawòl li ka rive onètman, sa p ap menm vo lapèn keu m pòte on kèlkonk rektifikasyon. Mais venant de mèt Jak Seyus avèk tout sa n konnen keu l genyen, avèk tout sa nou konnen l genyen kòm bagaj, avèk tout sa nou konnen l genyen tou kòm kredibilite. Paseu gen dè moun quelque part jodiya la a, sosyete a fè yo on sèten kredi e li enpòtan pou keu chak jou yo kontinye merite kredi sa a. Lè sosyete a fè w kredi, pawòl keu w pote fòk en quelque part fòk s on pawòl ki mezure. Fòk s on pawòl responsab ki pa vize nan on elan en quelque part d on deklarasyon politik fè on certaine exagération ki fè gen de moun ki di keu mon cher on dirait que l kòmanse pèdu… (Multiple Voices (MV): Unintelligible conversation) (Pegi: N ap vini sou sa a aprè. Oke, les trois pren, les trois pren). MJSJ: Twa pren. Paskeu m p ap retounen sou dosye e entèvansyon e Paskal Adriyen fè avèk Chalo ki di l pra l fè l m pa, se pa la a. Twa dosye, dosye Petrokaribe a s on dosye k ap tann (Pegi: Èskeu s on komisè gouvènman k gen pouvwa pou fè sou kesyon Petrokaribe a, podyab!) Kan menm nou bezwen klarifye kesyon requisitoire, anpil moun ap pale deu li. (Pegi: Dosye yo nan kabinè denstruksyon alafwa, kòm juridiksyon d’incription) (Multiple Voices (MV): Unintelligible conversation) (Pegi: G on veritab konfuzyon kanmèm) Mwen gen yon travay m ap fè sou atik karantuit la, yo di gen vid juridik, mwen di pa gen vid juridik. E, nou pral travay sou li yon atik n ap publiye. (Pegi: Nou pa pral nan Petrokaribe) Kòm se pa sou Petrokaribe an plus tou mwen m ap leù m t ap di gen twa konseye, gen pluzyè konseye primatu konsulte. Mwen konnen yo, yo diskute avè m. Se jus lè Paskal di se kòm si Jak Seyus ap di dè bagay. Yo konsulte m paskeu mren pami avoka k pote plent, akonpanye viktim anplus tou mwen g on òganizasyon de droits humains ki enplike nan kesyon an. Sa vle di gen akteù k konsulte m. Mwen konnen gen akteù ki konsulte e akteù yo, yo fè yo fè fos wout. Yo fè yo fè fos wout nan entèpretasyon konvansyon an, e nan entèpretasyon yon seri de kote genyen abrogasyon kòd dentruksyon kriminèl la. A travè konvansyon nou siyen, e akteù yo pa analize l konsa, e mren m ap di akteù yo g on bagay ki rele akulturasyon juridik jus li yon seri de tèks pou yo gade, kòd denstruksyon kriminèl la amande, abwoje de fond en combles paskeu nou adopte yon sistèm bonis pwoliberal nan sistèm de dwa ayisyen. G on peryòd k ap rive n ap mande si se nan common law nou ye, oubyen si se nan sistèm womano-jèmanik. G on jou, kòm m ap publiye on atik, sou kesyon sa a yon jou n a konprann sa n ap di a paskeu mwen m vle sosyalize leudwa, kòm si se pa, dwa a p ap vin tounen yon zouti avoka ap pale nan tribunal. Men se pou populasyon an apwopriye pwosedu a pou yo konprann moun k ap fè agusi juridik avèk de zaguman (Pegi: Ou ka fè avoka a manke fè kòb wi) wi, se justeman paskeu fò n sosyalize (Pegi: Oke mèt Jak Seyus Jozèf)…Deuzyèm dosye se dosye Lasalin nan (Pegi: Y ap tande). Dosye Lasalin nan, wi dosye Lasalin nan. Nan dosye Lasalin nan nou kenbe l tou nan buwo DDH, ki pral genyen yon plent ki pote sou li, ki pral mande enplikasyon Jovnèl Moyiz sou li pou silans yo. Apre on masak konsa ki fèt Lasalin (UV: Mèt Jak Seyus ou pa ka fè sa, ou pa ka fè sa mèt Jak Seyus, ban m on mosyon) Ni CSPN nan (Paskal Adriyen: Ban m on mosyon), ni CSPN ki kite bagay la fèt nèt (Pegi: Mhm, alò konseye an kominikasyon laprezidans mande on mosyon). Kochon ap manje moun nan laru a, kochon ap manje moun, yo fè silans, (Paskal Adriyen: Ou pa ka fè sa) yo pa reyaji. (Paskal Adriyen: M oblije pran on mosyon) E Du premye novanm o disèt novanm yo pa fè anyen (Pegi: Wi, wi) sou dosye Lasalin nan. E keu dosye sa a, li pral tounen on dosye pou komise a al manyen. E li enplike prezidan de la republik, li se komisè du gouvèneman. (Paskal Adriyen: M oblije pran on mosyon) E nou menm nan buwo DDH nou asume dosye sa a pou genyen yon sanksyon ki pran pou yo gade nivo deu responsabilite moun ki ap dirije leta a. (UV: Ban m pran on mosyon) Sou kesyon krim ki fèt Lasalin nan. Sa pa ka rete enpuni, enpuni (Pegi: Mèsi, mèsi) (Paskal Adriyen: Ban m pran on mosyon) (Pegi: Wi laprezidans) UV: E justeman poukisa m ap pran mosyon an, m ap retounen a sa Paskal te di taleù a pa rapò a mèt Jak Seyus. (Pegi: Mhm) Mèt Jak Seyus m konnen kòm pèsonalite de la société civile k ap milite nan kesyon dwa moun, ou gen twòp nannan, ou gen twòp bagay a pote nan deu tèl dosye pou abòde yo deu nenpòt kèl fason. Pase mwen menm chak fwa m s on panèl avèk mèt Jak Seyus (Pegi: Mhm), m wè militant dwa moun nan, m wè avoka a, m wè pwofesè a men m pa wè militan politik la. M pa janm konsidere mèt Jak Seyus kòm ou politisyen kankou m ta di w depi l parèt la a tout azimuna ap frape (Pegi: Mhm). M pa janm konsidere mèt Jak Seyus kòm tèl. (Pegi: Donk jodiya w pèdu, se sa w vle di?) Non m poko pèdu. (Pegi: An an ou poko pèdu, eureuzman!) M ap di mèt Jak Seyus, nan ki eta deu dwa, chak detay kip ase nan peyi a, prezidan an ap dirije epi yo di konsa, la première personne à mettre en cause c’est le président de la république? (Pegi: Alò sòf keu Lasalin nan pa on detay non!) M pa di detail, je ne parle pas de détails. Mwen di nan ki eta deu dwa on moun ap viv pou chak sa k pase nan peyi a oubyen kominote a pou di: c’est le président de la république. (Pegi: Nou pa yon eta deu dwa, se sa k fè sa wi!) Attends, men w pral gen pou pale. Le président de la république, Jovenèl Moyiz sa gen mwen deu deu semèn, n on entèvansyon l ap fè nan Triyonf, prezidan clairement soulinye dosye Lasalin nan. E prezidan an di il faut que gouvèneman an l’’etat dans son ensemble pran tout dispozisyon pou ankèt fèt sou dosye Lasalin nan e pou tout moun ki enplike de près ou de loin (UV: Aprè deu mwa!) Attends, attends, attends, attends. S’il vous plaît, permettez que je conclue. Permettez s’il vous plaît. Poukisa? Depuis quand le président de la république se t on jiwèt, yon pawòl ap pale nan laru a e l tonbe repete l tou. Yon prezidan pran lapawòl sou yon dosye ki ajite espas publik la (Pegi: fò l dokumante!) Fò li dokumante l, fòk gen dè moun ki mande ankèt ki pluzoumwen situye prezidan an. Paskeu prezidan an pa ka parèt on maten, paskeu on bagay te pase avanyè la a epi li di monchè men pozisyon m sou kesyon an. Prezidan an di, lajustis ap pran tout dispozisyon (Pegi: Mhm) pou keu ankèt mennen sou dosye Lasalin nan e pou lumyè fèt sou li (Pegi: Mhm) e tout moun ki enplike deu prè ou deu lwen pou lajustis sevi kont yo. (Pegi: Naturèlman n on eta deu dwa nou pa ta menm bezwen prezidan an pale deu sa, les autorités de poursuite sont là) C’est pourquoi je reviens justement à mèt Jak Seyus k ap ensite prezidans, prezidans eksetera. (MJSJ: Se pa pale a non m bezwen nan men l non, prevansyon an, se entèvansyon an wi) Ce n’est pas sa responsabilité, taleù, deuzyèm bagay m ap di (MJSJ: E nou pral gade) (Pegi: Mesyeu fò m fèmen sa a, fò m antre nan kesyon dyalòg politik la ki se lemo alamòd) Pegi si w pèmèt mwen rapidman (Pegi: Mhm) Deuzyèm bagay m ap di e e mèt Jak Seyus. Kikonk konn listwa de ces zones Lasalin eu eu Mache Tèt Beùf, Potay Sen Jozèf eksetera konnen e sa m ap di a depuis des lustres e pa baay avanyè. Toujou gen deu batay k ap fèt nan zòn sa yo, pou kontwòl de territoire entre des gangs armées (Pegi: Mhm). E sa pa egziste jodiya. E, mwen menm pèsonèlman, nan ankèt keu m mennen sou dosye Lasalin nan (Pegi: Mhm) m al déceler quelque part on batay k ap fèt ant yon sèten deu gwoup k ap goumen pou teritwa (Pegi: Mhm). Mentnan, nan ki nivo? Paskeu mwen m pa la pou m fè ankèt la men kòm moun k ap fè politik, k ap entèvnu nan espas publik la, s on dosye si ajite e si enpòtan m oblije pluzoumwen chache konnen kisa k gen ladan deu souteren pou m ka entèveuni à partir de li. Mentnan, il faut laisser aux institutions républicaines le…de faire leur travail, (Pegi: Mhm) lajustis ap dilijante des enquêtes justement, et à l’issu de l’enquête mèt Jak Seyus, on va savoir kimoun ki responsab deuprè ou deulwen à ce moment on sera en mesure justement de se positionner. Pegi: Trè byen, enben se sa wi, se sa. Laprezidans clair. Mesyeu fò n fini – dernière intervention sou, dernière intervention…sou kesyon sa a, pou nou pase a yon lòt kesyon denterè jeneral, Asad Vòlsi. Asad Vòlsi : Mèsi, e e m ap konklu eu paskeu m panse keu li ekstrèmman enpòtan pou n konklu sou kesyon komisè gouvèneman an. E eu mwen menm mwen kwè keu fòk nou fè deu panye. E sa a se par responsabilite sitwayèn, pou tout moun k ap dirije leta, ki dwe g on responsabilite: on panye keu n ap konsidere kòm on poubèl, pou n jeute tout nèg ki te gen responsabilite leta e ki pa prann à la manière de Ocnam Clameus e on panteyon (Pegi: Nou pral kòmanse an katrevensis, pou enumere yo pou nou) e on panteyon, pa gen pwoblèm, e on panteyon kote keu n ap mete moun ki te sèvi peyi a avè onè. D’ailleurs, se pa san rezon ou wè k gen panteyon. Gen de moun ou wè, dayè se pou sa menm ki fè gen listwa. Listwa est là justeman pou di kiyès à un certain moment de la durée k te gen yon responsabilite k te pran l. Pegi: Oke di m senk moun yo ta dwe mete nan panteyon an la a. Asad Vòlsi: E, pou lenstan la a? Pegi: E nan moman verite nou ye. Di m senk moun se nan panteyon an yo ta dwe mete yo. Epi senk moun ki ta dwe ale à la poubelle? Asad Vòlsi: M poko fin sèten. Oke ban m di w. M panse keu se à la fin de la journée lò w fin sèvi leta a pou yo fè bilan sa a. Pegi: Men gen plen moun ki fin sèvi leta a ki pa la ankò! (Asad Vòlsi: Tande, tande, pa egzanp) Se sa k fè m di w deu katreventis a jodiya ban m senk mou ki ta ka ale nan panteyon. (Asad Vòlsi: Monchè m pa genyen yo nan tèt mwen. (Lot of laughs) Tande, tande. Yo pa anpil, yo pa anpil. Yo pa anpil. Yo pa anpil, Yo pa anpil.) M pa gen pwoblèm yo pa anpil. Anben ban m deu seùlman. Deu katrevensis anojou il y a trente deux ans, ban mwen deu moun ki ta dwe ale nan panteyon. Asad Vòlsi: M ap vin sou poubèl yo d’abord. M panse pa egzanp, g on ka resan. G on nèg ki te g on responsabilite k pa pran l. Se sa k fè keu, mwen menm mwen t ap tande Chalo epi Paskal (Pegi: Mhm) se kòm si dans le monde entier oubyen ann Ayiti (Pegi: Mhm), pa gen moun k al nan poubèl listwa. Wi gen moun k al nan poubèl listwa e gen moun ki dwe al nan poubèl listwa. E dayeù, si m ap pran entèvansyon Jak Seyus la, pou Vilard k ap vin la a. (Pegi: Augusto Pinochet ale nan poubèl listwa.) Al nan poubèl listwa, (Pegi: Nous sommes au Chili) Duvalye al nan poubèl listwa. Janklod Duvalye al nan poubèl listwa. Dayeù, si w wè yon nèg te chèfdeta menm des funeray nasyonal yo refuze l (Pegi: Alò Mateli te vle fè l, mais face à la résistance de certains secteurs, Mateli fè bak.) Men sosyete a kanpe, sosyete a di sa a se nan poubèl pou l ale. E m p ap bò w manti, nan peryòd sa a, gen moun ki t ap defann ni wi. Te gen entèlektuèl, te gen moun ki pa menm sonje sa k te pase. Paskeu w ap toujou jwenn moun ki la pou defann menm lendefandab. Menm si moun nan te yonn nan pi gwo kriminèl, w ap jwenn deu moun k ap di: «monchè ann pa di sa, ann akomode nou, pase pou n ka reflete, eksetera.» (Pegi: M regrèt ou pa ka bann deu ka ki kapab ale nan panteyon). Pou m fini, pou m fini, pou m fini, pou m fini, pou m fini, m ap fini (Pegi: Chalo kite l fini. Kite l fini, kite l fini Chalo.) Fò w paf è sa. Fò w pa fè sa. Fò w paf è sa. (Pegi: Non kite l fini.) Men sa m vle di (Pegi: Mhm). M vle di keu deu tout fason (Pegi: Mhm), nou pa ka g on peyi k ap dirije, e keu, à un certain moment de la durée pou n pa f on bilan. Pou n di, ekoute gen tèl moun ki te gen tèl responsabilite men sa l te fè. Jodiya pa egzanp, poukisa m pral bò w egzanp: kow vle l kow pa vle l jodiya sou w di Klodi Gasan (Pegi: Mhm) ki te g on pasaj anndan pakè Pòwoprens. Ou ka di Klodi brutal, ou ka di Klodi s on nèg kòm si, ki, ki kòm si (Pegi: Mhm) ki tòf men ou pa ka di Klodi Gasan s on nèg ki t ap vyole dwa moun. Ki t ap arete on maleure ki sot pran on papita k grangou. Pou m pran on nèg pa egzanp Bourgwen, en (Pegi: Yonèl) Yonèl Bourgwen, moun sa yo si w ap fè listwa deu pakè nan peyi d Ayiti si w ap gen pou w mete yo nan nan panteyon w ap mete yon nan panteyon. Sou w vle m bò w deu egzanp. Men deu nèg (Pegi: Nan sou sèn politik la m te vle w pale.) Se nan justis nou ye, se nan justis nou ye (Pegi: Mhm, mhm). Lon nèg gen responsabilite justis, paskeu lon moun gen kapasite pou w pran on moun pou w prive l deu libète l, se ou menm ki ka mete l deuyò. Enben fò w fè sa avèk anpil deksterite. Pou w asure w keu moun sa a w ap mete nan prizon an se pa on moun w ap mete nan prizon ilegalman. Jodiya gade misyeu ale li kite prè deu trannsèt moun (UV: Trennsèt moun) depui sis sèt juiyè (Pegi: Mhm). Gen on pakèt lòt militan yo arete. Dayeù nou menm nou kont lide keu, dayeù noun konnen nan pozisyon deu ODEP Ayiti, dayeù n ap pale deu on koabitasyon. Men an menm tan tou, gen deu moun ki pa gen plas yo. Pa egzanp depi w nan vyole dwa moun, g on moun ki poze m on kesyon k di m: “Poukisa ou t ap goumen kont Michèl Mateli osi, avèk anpil virulans. Ou t ap mande Michèl Mateli ale epi jodiya, pou Jovnèl Moyiz ou di w poko nan demach pou l ale. Men m di, « ekoute, te g on pwoblèm sè keu lè m wè yo arete on depute an fonksyon (Pegi: Mhm), donc les acquis démocratiques sont menacés. Donk si on depute an fonksyon ka arete, donk e mwen menm, e nèg ki nan Site Solèy, Lasalin nan? Jodiya leù m mande pa egzanp on nèg tankou Ocnam Clame Dameus pa gen okenn oneù pou nou ba li. Dayeù g on bagay misyeu fè. Ou pa ka di m pou gen tout suspisyon sa a pou sou ou pou se prezidan an w al ekri. Sò w vle di lè w ekri prezidan an? Ou vle di se avè l ou t ap travay? Prezidan an pa t gen pou l te resevwa misyeu tou non. (UV: Mwen menm m ap toujou, m ap toujou…) Li pa t gen pou l te resevwa misyeu paskeu misyeu, pou pa gen pou resevwa, dayeù…ou pa gen pou w resevwa, ou pa t gen pou resevwa Ocnam Clame Dameus) (UV: Asad, Asad …) M ap konklu wi, Octam Clame Dameus, Ocnam Clame Dameus tande ban m fini (Pegi: Il termine à l’instant, mesyeu nou vrèman oblije) Paskal Julyen: Ou pa ka fè sa ak lamechanste Asad, ou pa gen dwa fè sa. Asad Vòlsi: Kisa l ye? Paskal Julyen: Ocnam Dameus s on jeùn gason. E (Asad Vòlsi: Sa k di l pa jèn gason?) Non, non, atan, atan, kimoun yo jeute nan poubèl listwa? Moun, à la fin de leur carrière, ki revele keu pendant tout leur parcours justement yo pa util komunote yo a. E leù sa a se pa (Asad Vòlsi : Kisa misyeu util la a ?) Non misyeu s on jeùn gason (Asad Vòlsi: M pa retire konpetans li non!) Asad ou di se à la fin de la journée. (Unintelligible) La fin de la journée c’est au soir de sa vie. Ocnam Dameus (Assad Vòlsi: Ou panse misyeu ka korije?) Misyeu pa ka korije. Ocnam t ap sèvi eta a. (Asad Vòlsi: Pou m fè jujman) La fin de la journée c’est au soir de sa vie. À la fin de sa carrière, à un certain âge w apresye yon òm ki t ap sèvi let, keu s on òm politik oubyen nan milyeu juridik la, au cours de son parcours men ki kote li trebuche, men ki kote justeman li fè des progrès (Asad Vòlsi: Si w ta chèf deta kote w ta pral mete misyeu pwochènman?) Antisipe…(UV: M juje aksyon on nèg!) Ki aksyon? (Asad Vòlsi: G on seri de moun Lasalin yo asasine misyeu pa leuve le ptit doigt) M pral di w on bagay grav ou fè nan mikwo a (Pegi: Mhm), on nèg di m o wi, on moun ki te vòlè on ti papita k grangou, qu’est-ce-que ça veut dire? Nan ki peyi seryeu ou moun ka ankouraje moun vòlè menm on surèt? (Asad Vòlsi: On mosyon wi !) M pa konprann, misyeu di on moun ki vòlè on ti papita. C’est-à-dire en aucun cas yon moun pa dwe mete l n on situyasyon pou l vòlè, kèlkeuswa les circonstances di m keu monchè yo mete on moun nan prizon paskeu l te vòlè on ti papita. (Asad Vòlsi: Mèsi, se te on mosyon, se t on mosyon) Otan keu on nèg ki te vòlè des millions de gourdes, lajustis dwe pousuiv li juskobou, pou korupsyon, pou detounman deu fon eksetera, otan keu tou ou pa gen pou w vòlè on surèt (Asad Vòlsi: Absoluman. Non m dakò ak sa, m dakò ak prensip sa a, m dakò ak prensip sa a. S on mosyon l te pran). (Pegi: Li konsede w sa. Mesyeu! Nou vrèman oblije fèmen mesyeu, nou vrèman oblije fèmen). Asad Vòlsi: M ap seùlman konklu pou m di kant mwen di on moun ki vòlè on ti papita, se paskeu g on pratik nan peyi d Ayiti alòs keu nou fè apeuprè si mwa n ap mande pou laksyon publik mete an mouvman nan mesyeu Petrokaribe yo, misyeu di nan peryòd sa a, li pa gen konpetans pou sa (Pegi: Mhm). Se britsoukou nou wè misyeu entèvenu la a, nan dosye a pandan keu lekabinè denstruksyon gen tan sezi de kesyon an. Naturèlman nou menm nou di, si, pa egzanp, m pral bò w egzanp m te di misyeu, «fòk ou mete entèdiksyon départ pou nèg ki gen non yo site nan Petrokaribe a. Paskeu m wè w mete l pou Ari Klinton sou labaz keu yo di, senateù Boplan te g on kontra anndan ayòpò». Si w ka mete l pou senkant mil dola ameriken, enben gen 3.8 milya dola ameriken keu yo volati, ki volatilize enben fò w ta mete entèdiksyon depa. Misyeu pa fè bagay sa yo. Nou pa de lwen dutou ap ankouraje moun vòlè papita (Pegi: Larcin) men nou di fòk sa fini nan sosyete a. Kote keu moun ki pou al nan prizon se moun ki vòlè papita. Vòlè beùf, vòlè milyon, yo menm yo mete yo nan panteyon. (Pegi: Mhm Mèsi mesyeu) Nou vle an menm tan tou pou nou nan w peyi kote justeman kote keu (UV: Deu moun ki nan panteyon yo ou pajanm bay yo non…) M bò w deu la a, m bò w deu moun nan kad justis la (Unintelligible) M pa di w panteyon non, mwen menm m bò w deu nèg si n ap f on jujman. Dayeù se pa san rezon ou wè Jovnèl rele l. Ou pa wè kiyès yo rele? Yo di w …Jan Jozèf, Yo di w Bourbwen, Bourgwen, se sa? Epi yo di w Klodi Gasan. Poukisa? Paskeu moun sa yo, yo g on istwa nan peyi a. Peyi a di, ah si m met misyeu peutèt keu n gen chans. M bò w garanti, nan si mwa la a, (Pegi: Alò se se se nan objektif pou w kredibilize) Absoluman! Poukisa tou paskeu moun sa yo g on pase seryeu. (Pegi: Absoluman sa va dswa!)E èskeu k ka mete Ocnam demen maten, s on nèg pou w ta al reusikle aprè. (UV: Ou pa ka fè sa, ou pa ka fè sa, ou pa ka fè sa) Pa ka fè kisa ? (UV: Cette obsession à détruire le charactère d’Ocnam Clame Dameus fò w paf è sa. Pegi: Mesyeu, mèsi, mèsi bwè on ti dlo, bwè on ti dlo. Alò eu eu, dyalòg politik depuis kèlkeu tan s on tèm alamòd. E prezidan an te bay yon misyon eu eu de fason solanèl menm m ta di l a chèf gouvèneman an, pou kesyon dyalòg politik la. Mais il y a quelques jours g on Gabriyèl Fòtune ki parèt e gen tout kòmantè k ap fèt otou deu kesyon an. Gen moun ki di keu le président aurait peur de son, du chef du gouvernement. D’autant plus que, konstitusyon amande a eu gen moun ki di keu au départ li kreye on malèz antre deu pèsonaj sa yo, paskeu si Jovnèl Moyiz part aujourd’hui, au regard de la constitution amendée en, il sera remplacé par le chef du gouvernement. Bon peutèt si se n on konjonktu d’effervescence politik e men kanmèm au regard de la constitution amendée, c’est le chef du gouvernement. Aparanmman, lè n t ap tande sekretè deta à la communication an, nou wè keu premye minis la vrèman deranje. Anons Gabriyèl Fòtune an, eu d’autant plus que eu tout sosyete a konnen li gen responsabilite sa a. Gen des efforts ki fèt deja eu nou wè sekretè eu deta komunikasyon an presize keu premye minis lan gen tan rankontre prèskeu tout moun eksetera eksetera. Ou wè g on Gabriyèl Fòtune ki di misyon m pa la pou m fè dyalòg, men se tankou m la pou debwouzaye teren an. Tankou m pral vin fè Moman Verite la a, g on ekip ki vin netwaye la a, ranje mikwo yo eksetera eksetera. Donk ki rann travay mwen an pi fasil men ki pa vin ranplase m eksetera. Bon gen analiz ki di si eu, alò gen analiz ki di se afebli prezidan an vin vle afebli premye minis lan eu il aurait peur du premier ministre eksetera. Gen lòt ki di non c’est pour lui faciliter la tâche, keu li vini a Gabriyèl Fòtune. Men gen anpil deba k ap fèt sou kesyon an le moins que l’on puisse dire c’est que sa kreye malèz antreu laprezidans et le gouvernement ki se deu branch de l’exécutif. E nou wè sòti Jak eu eu sekretè deta ala komunikasyon an montre keu PM pou lemwen deranje pa pa pa pa anons Gabriyèl Fòtune a. Mentnan èskeu Gabriyèl Fòtune ka fè sa premye minis lan pa t ka fè? Gen moun ki di keu eu si w pa ka konvenk les irréductibles, si w pa ka konvenk Lavalas avèkk Pitit Desalin ki se les franges les plus, bon gen moun ki ta ka di ki se les franges les plus importantes de l’opposition men gen lòt k ap di se les franges les plus radicales en ce sens que si w f on remaniman ou pa rive konvenk yo, nou pral pèmèt ou eksprime l. Si w f on remaniman ou pa rive konvenk yo se lave men suye atè. Le problème restera entier eksetera. Mentnan, eu si Gabriyèl Fòtune ka konvenk moun sa yo, enben petèt keu li rive fè sa keu gouvèneman an avèk ki gen Jan Anri Seyan nan tèt li pa ka fè oubyen poko ka fè eksetera. Donk le moins que l’on puisse dire anons Gabriyèl Fòtune a on ti jan deranje eu PM nan kòm kwa èskeu se pou afebli PM nan eu eksetera eksetera? Bon, (UV: Gabriyèl l’a dit) Gabriyèl l’a dit. Pèmèt mwen kòmanse a pòtpawòl premye minis lan. (PPPM: Trè byen, trè byen (Pegi: Se sa.) Alò mwen menm m ap di…) (Pegi: Kòman la primature paskeu tout sa k di déjà yo di wi nou tande, nou tande pòtpawòl, nou tande sekretè d’état à la communication an deja. Se sa e donk. Kòman la primature, le chef du gouvernement te akeuyi, dijere eu cette sortie de Gabriyèl Fòtune par rapport à cette question de dyalòg politik. PPPM (Paskal Adriyen): Trè byen, bon au-delà de konsiderasyon yo, au-delà de tout elan d’appreciation, de subjectivite enben nou kapab di keu sa ki enpòtan jodiya la a (Pegi: Fò w eksplisit epi fò w pale san langdeubra, donk se jus yon envitasyon.) Non men non men, fò w pa fè sa tou non (Pegi: Fò w eksplisit, mwen mande w pou w eksplisit) (Unintelligible) Ou sujete, ou sujere dè bagay keu m pa ka kite (Pegi: Non m sujere keu w eksplisit). Non sò w di twò tandansyeu ou pa ka fè sa. Mwen nan on emisyon ou poze m on kesyon, je réponds à la question, en levée de rideau ou pa ka di sa. (Pegi: Non fò m di oditeù yo kisa m di. Mwen mande pou w eksplisit, mwen mande pou w pale san langdeubwa. M pa mande gran chòz.) Ou sujere (Pegi: M pa mande gran chòz.) Ou sujere kèlkeuchoz à ne pas suggérer. S on komunikateù w ye ou konn sò w fè. (Pegi: Alezi, wè.) N ap di keu sa ki enpòtan jodiya, au-delà de eleman d’appreciation personnelle eksetera, mwen menm kòm pòtpawòl premye minis lan mwen ap pote en quelque part yon klarifikasyon pour ne pas dire keu m ap pote on certaine vérité. Par rapport a apresiyasyon de dyalòg la d’une manière jeneral. E n ap di keu eleman keu w depoze sou tab la la a se deu eleman keu nou anpleuman depase depuis un certain temps. Pasekeu jodiya il est question de fè pwomonsyon pou sa keu nou rele le pacte de gouvernabilité. Men pou m retounen nan sa k menen n nan zafè dyalòg la. Situyasyon de malèz jeneralize avèk tout sa keu w konnen an tèm d’indicateurs politiques e tout sa keu w konnen tou en termes d’indicateurs sosyoekonomik. On peyi kote keu nou g on PNB par abitan de 830 dola ameriken seùlman. On peyi ki se pratikman le seul PMA nan emisfè kote noua bite a. Yon to dchomaj ki plus keu swasant pousan (60%) pa rapò a populasyon global la. E dè moun ki nan ekstrèm povrete keu nou konte par milye e qui sait par milyon. Donk tou sa a te mennen nan w konsta de nesesite pou on chita tande pou keu nou depase kontradiksyon nan kad on dyalòg entèayisyen. Donk peyi a s on byen komeun, tout moun à un certain moment oblije fè depasman an pou n di, pou n fè halteula, pou nou rezoud pwoblèm nan en profondeur. Men kont duman tenu du fèt keu nou an demokrasi, g on prezidan ki ap egzèse kèlkeupa yon manda konstitusyonèl. Prezidan sa a li menm, le venteyeun novanm deu mil dizuit (21 novanm 2018), n on adrès solanèl à la nation, li konfye ofisyèlman (Pegi: Mhm) la mission d’enclencher le dialogue, à son premier ministre. Menm leù statutairement premye minis lan te deja genyen posibilite pou keu li fè chita tande avèk des acteurs par ci et par là, le président a tenu officiellement, explicitement à renforcer le mandat initial e li di «mwen bò w misyon pou w fè dyalòg la». La a nou n on w demach enstitusyonèl. Lòskeu par la suite gen dot sitwayen ki estime keu Ayiti antan on byen komeun, yo menm tou yo kapab rele Pegi, yo kapab rele Paskal pou n di monchè, kisa n ap fè ansanm ansanm. Sa a se p on kesyon ki merite kèlkeu part pou g on lecture, g on pozisyon ofisyèl ki degaje par rapport a li. E nou kwè (Pegi: Paskal se sa m te vle evite a!) Non, non (Pegi: Paskeu non) Kite m fini (Pegi: Mwen bezwen w eksplisit.) Se sèl pou ou m pa ekspllisit la. (Pegi: Non tande, non, non, non. Se pou oditeù m yo. M konprann ou trè byen Paskal). Pegi estime keu l ap pale nan plas oditeù yo. (Pegi: Men non tande, voici la question, Paskal. Voici la question. Pa gen pwoblèm pou fè gran anvole, lè pou w mete bemòl ou mete l, lè pou w met bemòl ou mete l, pa gen pwoblèm m konprann. Tu es venu calmer les choses, pa dpwoblèm, se byen peyi a bezwen sa tou. Bon ou wè se pa seùl mwen menm g on envite eksetera. Alò la question, comment le chef du gouvernement a reçu, a digéré cette sortie de Gabriyèl Fòtune?) La sortie d’un citoyen haïtien qui n’engage aucune institution républicaine, et que par conséquent (Pegi: Mm, atansyon wi!) de son lieu de premier ministre comme homme d’institution, cette intervention de Gabriyèl Fòtune li pa gen plus valeù keu nenpòt lòt sitwayen angaje ki estime keu yo konsène par sa k app ase nan peyi a… (Pegi: Mais il a cité la présidence, il a cité la présidence. Ki ba l yon responsabilite). Men, nous sommes dans le domaine des institutions. N’importe qui est libre de s’exprimer, nous sommes en démocratie. Èskeu jodiya la a si mwen menm Paskal Adriyen mwen site laprezidans sa vle di mwen gen tan gen dwa dsiyatu pou m angaje larepublik? Non, nou pa la. Èskeu jodiya la a si Asad Vòlsi site la primature ipso fakto gen tan abilite l pou keu li angaje larepublik du lieu dleta. Fò n pa fè l konsa e jodiya laprès gen cette responsabilite (Pegi: Donk sa pa deranje premye minis lan, eksetera?) En aucun cas paskeu de quoi parlons-nous? (Pegi: Enben, pourquoi cet empressement pou keu buwo sekretè deta komunikasyon an vin presize keu cette mission est confiée au chef du gouvernement et personne d’autre?) Pourquoi parler d’empressement lorsque le secrétaire d’état a tenu à préciser (Pegi: Mhm) ou encore à réitérer la déclaration officielle du président? Deu ki anpresman n ap pale? Secretaire d’état a, tout moun konnen keu, chak seumèn il donne rendez-vous (Pegi: An oke), à la population pou l fè yon ramase de tout eleman ki nan aktualite, ça a été un élément pami tant d’autres (Pegi: Mhm). Kitaskeu gen kèk moun ki ta ka estime sa vo lapèn paskeu s on peyi kote keu les vrais enjeux pa genyen autant d’attention keu n mete sou yo sa m ka konsidere kòm des éléments d’épiphenomène. Jodiya la a nou g on pacte de gouvernabilité, men mwen menm mwen vin la a. Se pa pou m antre nan w dimansyon deu ki pozisyon primature ki s on enstitusyon dleta, ou a on sitwayen ki fè on deklarasyon men se pou m antre nan nannan wi pacte de gouvernabilité a. Pou n gade différentes composantes yo. E m su keu on nèg nan dimansyon Pegi, l ap trè kontan keu m antre nan nannan pacte de gouvernabilité a, pou ki rezon? (Pegi: Enben talè w a rantre) Jan w di a la a, dyalòg la pa yon dyalòg de sourds, dyalòg pa yon dyalòg jus pou onivo politik. Nou gen on anbelij on akalmi, s on dyalòg ki aple a genyen on sètèn pwofondeur nan dwa dimansyon (Pegi: Pou bay des résultats durables). Dimansyon sosyal kesyon an ki trè zenpòtan. Paskeu chak moun k ap pale la a toujou ap fè referans a mizeù peùp la. Peùp la pa kapab ankò, moun ki p ap travay eksetera, dimansyon ekonomik lan e certainement dimansyon politik la. Paskeu pa gen okenn sosyete jodiya ki ka gen pretansyon pou l fè devlopman sosyo-ekonomik si keu kèlkeu part nou pa gade kesyon an nan globalite l. Aspè politik la nou mete l sou tab la, aspè sosyal la nou mete l sou tab la. E se ansanm pou nou jwenn konsansus apropriye a. De façon méthodologique, nan faz keu nou rive jodiya a la a, nou andwa pou n di keu, le pre-dyalòg, li pratikman sur le point keu li boukle. Sa pre-dyalòg la ye? (Pegi: Oke) Tout acteurs ou t ap site la yo clairement idantifye e par déformation nan emisyon tankou Moman Verite yo nou toujou genyen tandans pou keu nou mete sou les feux de la rampe acteurs politik yo, e tandi keu dyalòg la li menm i non seùlman vize akteù politik yo men des éléments de lasosyete sivil de manière globale yo menm tou yo partie prenante ladan l (Pegi: Mhm). Taleù a ou pale de partage de responsabilité, c’est un point, un élément nan kad pre-dyalòg la, ki certainement te mete sou tapis a par l’ensemble des acteurs ou par anpil anpil acteurs. Men, m ta kontan tou, pou nou gade anndan dyalòg la ki kote yo fè aluzyon a Petrokaribe, ki kote yo fè aluzyon a nesesite pou keu gen anplwa a haute intensité de main d’œuvre, ki kote yo fè aluzyon a yon nesesite pou on amandman en profondeur au niveau de la constitution. Ki kote yo fè aluzyon a on nesesite pou jodiya la a pou keu ONA e tandot enstitusyon nan peyi a, nou reòganize yo, refòme yo de telle sorte que misyon keu yo genyen an yo rive asume l en bonne et due forme. Tout kesyon sa yo, yo anndan pacte de gouvernabilité a. (Pegi: Oke, pa gen pwoblèm eu men Paskal eu an deu mo, eu Gabriyèl Fòtune eksprime le vœu keu l rankontre premye minis lan sou menm dosye sa a, le PM est près à le rencontrer sur le dossier du dialogue?). Le Premier Ministre est près à rencontrer n’importe quel citoyen wè e sa va depann d on analiz minutieuse de son agenda, deu ansanm deu pwen ki sou tab la nan kad n ap mennen diskusyon yo. Pa gen anyen d’anormal pou keu Premye Minis lan rankontre kèlkeuswa moun nan. (Pegi: Oke se sa. E seulon ajennda la, Gabriyèl Fòtune gen dwa tonbe an desanm 2019?) Je ne le dirais pas. Je ne le dirais pas à votre place (Pegi: Oke) wè, il n a pa lieu d’anticiper (Pegi: Mhm) m byen kontan keu w fè prezisyon sa a pa rapò a nesesite pou enskri on ansanm deu rankont encore une fois nan cadre e e e ajennda Premye Minis lan. Men fò m di w de manière formelle (Pegi: Mhm), lorsque un citoyen ou n’importe quelle institution; personne physique, personne morale vle rankontre yon otorite de l’état, je ne partle pas uniquement du PM (Pegi: Fòk genyen on procédure), ou kapab ekri, ou kapab f on kout fil, à ma connaissance (Pegi: E fò w tann lè pou w tann nan. Èskeu se pa vre?) à ma connaissance, nous ne sommes pas encore là. Pegi: Se sa, merci byen. Oditeù trè zentèlijan en. Pèmèt n al jwenn laprezidans, nou ka konprann alors la question, on reprezantan de laprezidans se eu, qu’est-ce que le président avait en tête en faisant le choix de Gabriyèl Fòtune? E lè prezidan an ba l yon responsabilite nan menm dosye dyalòg politik sa a keu de fason solanèl jan pòtpawòl primatu a sot di la a. Keu l te konfye au chef du gouvernement. Èskeu se pou ede li, pou debwousaye teren an jan yo di l la? Et en terme de préparation pou dyalòg la. Kisa k te, qu’est-ce qui est à la base du choix de Gabriyèl Fortune, est-ce que s on ensatisfaksyon tou oubyen kisa? Gen moun ki di se malèz, plen pawòl k ap pale eksetera.) Jaklen Junior (Pòtpawòl Prezidans): Mwen menm m ap di w leta gen w jan l jere. Donk se pa nan laru a leta ap fèt. Ou wè leta a, ou jere leta a atravè des institutions. Le président de la république clair e l te trè presi lè l t ap bay premye minist Jan Anri Seyan la responsibilité de mener le dialogue avec les acteurs politiques. (Pegi: Mhm) Le faisant, prezidan an pa dedwane tèt li li menm kòm premier mandataire nasyon an nan dinamik pwosesus dyalòg la, men premye minis lan ki deja deu fason statutaire gen tan gen responsabilite puiskeu l’exécutif est bicéphale. E nan bisefalite egzekutif la (Pegi: Mhm) se konjwentman le président et le premier ministre dirigent le pays (Pegi: Mhm). Donk, de façon m ta ka di toutafè naturèl byennavan menm prezidan an ta bay yon manda, premye minis lan si w nan on situyasyon de kriz, gen responsabilite en tan keu chèf deu gouvèneman pou l angaje on pwosedus de dyalòg pou kreye on klima dapeuzman, statutairement il a cette responsabilité. Mentnan, konsideran dyalòg pou w kreye on klima d’appaisement. Statutairement il a cette responsabilité. (Pegi: Le choix de Gabriel Fortuné par la suite!) Attends, konsideran la gravité de la situation par rapport à la crise haïtienne, (Pegi: Et l’urgence d’agir) aujourd’hui, cette crise qui est beaucoup plus conjonctu.. e structurelle que conjoncturelle (Pegi: Mhm) prezidan an double la responsabilite du premier ministre il l’avait déjà en lui disant (Pegi: Ah li double premye minis lan) (UV: E pa l double premye minis lan non). (Pegi: M bezwen l klè) Attends, attends, Pegi se mwen k ap pale. (Pegi: Annou pèmèt li klè) (UV: Il parle de double mandat) Pegi se mwen k ap pale. (Pegi: Ah pa gen pwoblèm, pale). Prezidan an double la responsabilité du premier ministre en lui disant, (Pegi: Mhm) s on responsabilite m di w deja keu statutairement li genyen (Pegi: Mhm). Li di l: «Monchè premye minis ou gen responsabilite, vous êtes instruits pour keu ou mennen pwosesus dyalòg la avèk tous les acteurs politiques» (Pegi: Oke). Sa a son bagay fòmèl enstitusyonèl, republicaine (Pegi: Mhm) paskeu l pa fèt en dehors des normes (Pegi: Pa gen pwoblèm, Gabriyèl Fòtune). Maintenant Gabriyèl Fòtune, qui est Gabriel Fortuné? Gabriel Fortuné s on acteur politique (Pegi: On ansyen depute, ansyen sénateur, ansyen maire, ansyen delege départemental) S on ansyen depute, on ansyyen sénateur, s on ansyen maire et c’est un allié de ce pouvoir. (Pegi: Oke wi, wi.) E un alye m ta ka di nan premye moman an, ki monte bato a prezidan an, ki fè kanpay ansanm avè l eksetera. Quiconque est allié d’un pouvoir e pouvwa a nan w situyasyon kote keu, paskeu quand on dirige on a besoin de stabilité (Pegi: Mhm). Kote keu gen des moments d’instabilité k ap kreye, ou gen enterè a ce que pouvwa sa a li menm li pase ces étapes de façon normales (Pegi: Mhm). Maintenant, ant echanj entre hommes d’état, entre personnalités politiques gen deu bagay ki gen dwa di, men la responsabilité officielle, légale et institutionnelle incombe au premier ministre Jean Henri Céant (Jan Anri Seyan). Mentnan, mentnan paskeu m pral di w. (Pegi: Ki misyon, ki misyon ki bay menm a Gabriel Fortuné) Paskeu m pral di w. (Pegi: Annou ekspllisit, quelle est la mission confiée à Gabriel Fortuné par la présidence?) Pegi, Pegi, m pral onèt avè w. (Pegi: Mhm) Mwen menm antan keu konseye (Pegi: An ou pot ko janm onèt avèk mwen) Non, pa fè sa. (Pegi: Ou pral pi onèt?) Non m pral di w (Pegi: Se paskeu w di ou pral onèt) Peyi a n on situyasyon difisil mwen pran telefòn mwen mwen rele yon volum akteù politik. M ap di yo mwen menm qu’est-ce qui est possible? Prezidan an pa banm manda pou sa. Prenzidan pa di m « Charlo fò w ta rele entèl » prezidan an pa di m sa. (Pegi: Ou konnen w poko reponn kesyon an.) Mwen rann mwen kont nou nan w situyasyon nous sommes au pouvoir n ap dirije (Pegi: Mhm, wi wi) Nou bezwen kat pou n avanse (Pegi: Mhm), je prends l’initiative personnelle d’appeler des acteurs politiques avec qui je suis en contact. (Pegi: En ce moment là, tu ne vas pas les appeler au nom du président de la république). Je suis le conseiller du président, maintenant en rencontre avec le président oubien en appelant le président au téléphone m gen dwa di ah prezidan men kisa k ka fèt. La sa a s on bagay strik prive keu m pa pral di nan w mikwo. Donc cela veut dire que lè w n on situyasyon d’extrême gravité, quiconque est proche du pouvoir, quiconque fait partie du pouvoir et, ki gen on sèten ran, kapab angaje des processus de pourparler avec des acteurs politiques. (Pegi: Quelle est la mission confiée à Gabriel Fortuné? Charlo Jaklen, quelle est la mission?) Li pa enstitusyonèl. Mentnan, mwen menm mwen kwè keu resanmman encore, prezidan republik la nan Triyonf (Pegi: Mhm) resàmman, swa le dis desanm li di (UV: Yè ankò Charlo..) li di l deuvan tout moun, li reyitere ouvertement la responsabilité keu l te konfye au premier ministre pour keu li mennen le processus du dialogue. (Pegi: Charlo, Charlo, Charlo, Charlo, Charlo) Mentnan kounyeya la a, m panse se malsen. (Pegi: Quelle est la mission confiée à Daniel Fortuné se seùlman sa!) Attends, je vais terminer, je vais terminer, m panse se… dayè m pral di w on bagay ki senp (UV: Il n’est pas le seul!) Si nou onèt, ou wè si nou onèt (Pegi: Mhm) Si nou onèt deba sa a pa menm gen m ta ka di twòp enterè (UV: Exact, mParce qu’il n y pas de confusion, le président est clair!) M pral di w poukisa, m pral di w poukisa, m pral di w poukisa (Pegi: M renmen jeu k ap fèt la, m renmen li) E auditoire la ase entelijan l ap konprann (UV: Anpil). Pegi (Pegi: Mhm), poukisa? Tout misyon ki pa ofisyèl mesyeu, l antre nan kad demach stratejik sur le plan politique. Sa sa, li pa li pa dwe fè objè deu deba publik. M pa konn s ou w (Pegi: Mhm, atansyon!), non non une mission ça se donne de façon officielle par le président de la république (Pegi: Men s on kesyon d’intérêt général) Non, non Pegi (Pegi: Ah donc la société n a pas le droit de savoir la mission confiée au sénateur, à l’ancien sénateur.) Pegi, Pegi je vous dis et sa a m di l péremptoirement. Quand un président de la république confie une mission avèk on pèsonalite politik, ça doit se faire de façon officielle. Dans le cas contraire (Pegi: Oke), dans le cas contraire, se politik, se stratejik e li pa gen lieu pou keu l ap fè deba publik. Si s on komisyon k te fòme, non non se trè zenpòtan, si s on komisyon k te fòme (Pegi: Pa gen pwoblèm, pa gen pwoblèm oke pa gen pwoblèm) Mentnan, pour terminer, (Pegi: Enhen) si prezidan an kounyeya vle, on pèsonalite oubyen on gwoup deu pèsonalite (Pegi: Mhm) pou yo mennen on travay pou li pa rapò a on dosye byen presi (UV: Pa arete prezidansyèl) Li monte on komisyon prezidansyèl, (Pegi: Mhm) pa arete prezidansyèl e l prezante moun sa yo pa devan la nasyon. Mentnan tout sa k fèt ki pa fèt ofisyèlman sa rantre nan yon dinamik (Pegi: S on ti jwèt!) Bon w ap fè baay (Pegi: Non m mande w)(Unintelligible) (UV: Nou kòmanse pèdi Pegi tou wi!) (Unintelligible) (Pegi: Mesyeu m g on gwo responsabilite, pou evite konfuzyon pou populasyon an konprann.) Men il n y a pas de confusion. (Pegi: Paskeu nou konn tout sa k ap di deyò a sou kesyon an.) M p ap dakò w di m sa k ap di deyò a. Nous parlons de l’état. (Pegi: Mhm) Mwen menm m pa tande sa k ap di deuyò a. M nan kabinè on prezidan dla republik gen deu bagay ki diskute, gen deu bagay ki ofisyèl, gen deu baay ki di. (Pegi: Mais il y a la perception quand même Charlo?) En fonction de ces choses là, (Pegi: Perception ou konnen l?) La a, vous êtes entrain de dresser une perception qui n’est pas bonne. Men sa mwen menm m ap (Pegi: Pa di m bò w nouvèl la, de tout entèwogasyon, de tout sa k ap di mwen enumere non?) Non, en tant que journaliste, votre responsabilité se pa se pa pran sa m tande nan laru a (Pegi: Non, non, non, non) Ce qui est vrai, par rapport aux acteurs de façon officielle. (Pegi: Atansyon, atansyon, atansyon Charlo). Et moi je porte ici une parole officielle e non pa sa laru a ap di. Les ouï-dires. (Pegi: Dakò. Men non tande byen, ce que pensent les gens par rapport à une question dwe fè objè) Dans une démocratie… (Pegi: Ebyen vwala! Enben se sa menm. Mentnan, se vwa ofisyèl la, ki pral, ki se vwa ofisyèl la…) Apa m di w li, je viens de porter la clarification pour vous Pegi, mwen di w, moun ki gen responsabilite ofisyèl pou mennen dyalòg la c’est le premier ministre, prezidan an reyitere l swa le dix décembre, le président le faisant li pa totalman detache l deu sa paskeu le premye minis konjwentman ap mennen le pouvoir exécutif. Seusi souzantann keu, kèlkeuswa lòt responsabilite emisyon prezidan an ta bay on moun, on konseye l, on zanmi l, on alye pouvwa a, l antre dans le cadre politique de la chose et non de façon officielle. Donk sa pa lye l pou sa…(Pegi: Oke, oke, èskeu sa vle di keu), Je suis très clair.) (Pegi: Èskeu sa vle di keu, m pral di w on baay la a, ou pa pral di ou pa tande l. Èskeu sa vle di keu laprezidans se pa deranje l deranje pa rapò a lidèchip Jan Anri Seyan, e keu y ap chèche eu mete on bemòl, pou redui misyeu eksetera eksetera? Oubyen la présidence aurait peur de Jean Henri Céant.) La présidence cherche…) (Pegi: Pa di m keu ou pa tande sa yo, menm si yo pa...) La présidence cherche des résultats, (Pegi: Oke) Le président de la république veut le calme, il veut la serénité e l vleu vrèman abòde les problèmes stricts…(Pegi: Mèsi, mèsi Charlo.) Pour que li, à l’issu de son mandat en deu mil venteyeun (2021) an deu mil venndeu (2022) justeman, keu l kite on Ayiti ki myeu. (Pegi: Mèsi) Laprezidans pa pral tenu kont de tout ouï-dires, rumeù k ap pase nan laru a (Pegi: Trè byen, se sa) et je suis très clair là-dessus. (Pegi: Men se sa, se sa, se sa: donc à vaincre sans péril on triomphe sans gloire. M konprann bon eksetera.) Paskal Adriyen: Men byen plus keu sa Pegi, byen plus keu sa, on dernière seconde. Mwen byen kontan keu Charlo raple keu n ap pote on pawòl ofisyèl. E wè pa rapò a tout suseptibilite rapò prezidan premye minis, mwen menm, de mon lieu de porte parole du PM, qui observe au quotidien rapport li avèk prezidan an. (Pegi: Mhm) Pa gen anyen de tout sa keu ou menm w ap di keu w tande keu w pa tande…Ça reste probableman nan kad deu pèsepsyon ki alimante par sèten moun…(Pegi: Pa di m sa m ap di yo ou pa tande yo non. Si w di oditeù yo ou pa tande y ap panse se blag w ap fè.) Mwen menm mwen di w keu de manière évidente, ou gen on premye minis, ou gen on prezidan ki aranje yo pou yo rete sou menm longueur d’onde, de telle sorte que yo egzèse yon leadership participatif, collectif et autre pou yo rezoud pwoblèm fondal natal keu n ap pale de yo a. (Pegi: Asad ou pa bezwen ri.) (Asad: M pa ri.) (Pegi: Ah ok li pa ri. M panse, pase m wè l…) Ou pa pòtpawòl Asad monchè.) (All: Ah, ah, ah…) (Asad: Ou akize m.) Non. Pegi, ou pa ka fè sa tou non. (Pegi: Pa gen pwoblèm, ebyen m ap vini, alò m ta pral pran depite Kofi…) (Unintelligible) (Pegi: Non, tande byen, tande byen sa n pa di an publik la n a di m li adeu. Se sa n ap fè m la a.) Pa gen anyen nou di la a, pa gen anyen nou di la a keu se pa li n ap reudi…(Pegi: Trè byen. Se sa, m apresye sa. M apresye sa. Ann al jwenn Ayiti pou Ayisyen.) (UV: Ayisyen pou Ayiti.) (Pegi: En En wi se dwa zumen l ye) (UV: M manke derekonèt li wi.) (Pegi: Onivo deu Ayisyen pou Ayiti kijan nou wè eu sòti Gabriyèl Fòtune a e ee pwen deu près e eu sekretè deta à la communication an, kòman nou wè kesyon an?) Depite Kofi: Nou menm nan Ayisyen pou Ayiti, nou di depui plus pase demi syèk de regresyon sistematik nan peyi sa a, (Pegi: Mhm) kesyon on dyalòg se yon bagay ki vrèman enpòtan. E pa gen lòt voie de sortir que dyaloge. (Pegi: Mhm) Nou wonp avèk leta tradisyonèl sa a. Avèk yon ekonomi deu rant jounen jodiya keu peyi a twouve l. Men nou menm nan Ayisyen pou Ayiti te genyen, genyen des évènements ki pase nan peyi a: sis, sèt, uit juiyè, disèt oktòb, dizuit a venteyen novanm ki sot pase la a. Sis, sèt, uit jiyè pral debouche sou demisyon yon gouvèneman. (Pegi: Eu, mhm) Prezidan republik la nan demach keu l te antreprann, pou l te mete kanpe yon gouvèneman, nou wè li pa t mezure l’ampleur et la dimension kriz sistèm sa a ki vyeu depuis sèten tan. Enben, nou menm nou vin konstate kote keu egzekutif la nan on demach oubyen le, le président, konsultasyon avèk eu e kleùb zanmi li, avèk alye PHTK keu nou menm nan Ayisyen pou Ayiti ekri l. Nou te di l : «si l chita nan konsultasyon avèk kleùb d’amis (Pegi: Mhm) alye PHTK yo, enben nan kèlkeu jours ou kèlkeu mwa plus tard, sa l pral, sa k pral debouche sou li a, li p ap ka jere l. » Enben nou wè kisa disèt oktòb vin bay, nou wè kisa dizui novanm vin bay. Paskeu pa t genyen veleyite pou kesyon dyalòg te fèt vrèman. E ou genyen yon premye minis nan on moman yo fè apèl avèk ou pou w ta vini chèf deu on gouvèneman, ki aksepte rantre nan on gouvèneman. Fason keu li aksepte antre nan gouvèneman sa a, san keu l pa menm kapab nome menm yon minis nan gouvèneman an, sa a s on bagay ki grav. E jodiya (Pegi: M wè pòtpawòl la ap ranje mikwo l wi.) Nou gade, y ap pale pawòl dyalòg. (Pegi: Mhm, mhm). Si nou konprann demach la, (Pegi: Mhm) demach gouvènman an, keu seu swa à travers pacte de gouvernabilité y ap pale a, keu seu swa dyalòg yo a. (Pegi: Mm) Men, dyaloge, fòk nou kesyone lejitimite akteù yo. (Pegi: Akteù ki pra l fè dyalòg la?) Egzakteman. (Pegi: Ki pral mande dyalòg la?) Wi. (Pegi: Mm)Jodiya jan nou sot di l d’un côté premye minis lan ap rankontre deu moun li di kòm pòtpawòl gouvènman an di yo rankontre katrevendizui pousan (98%) deja nan fòs viv (Pegi: Nasyon an) nasyon an et alors nou menm nan Ayisyen pou Ayiti nou konstate paseu nou nan on demach mache kontre la a avèk d’autres partis politiques (Pegi: Mhm) dont eu Fusion, OPL (Pegi: Mhm) Defile, Kontra Peùp la et autres. Men moun sa yo, yo pa touche (Pegi: Mhm) deu kesyon baay dyalòg sa a. Èskeu yo fè pati de deu pousan (2%) ki rete nan katrevendizui pousan (Pegi: Yo poko chita avèk Fusion e OPL) Men non (Pegi: Ou konfime sa?) Egzakteman, mwen di w nou nan chita pale nou menm Ayisyen pou Ayiti oke. Ki veu di bagay dyalòg sa a, s on konfuzyon, s on slogan yo lage atè a pou di egzakteman y ap fè dyalòg. E si w ap fè dyalòg gen des conditions préa..au préalable. Ou lanse dyalòg, ou pran budjè w ou gen tan voye depoze l onivo du parlement. Ou pran lwa elektoral ou, pwojè deu lwa elektoral ou, ou voye al depoze nan parlement. Des démarches ap antreprann pou mete konsèy elektoral pèmanan w kanpe. Ou di dyalòg, ou soti pwopozisyon de pacte de gouvernabilité w. M konnen se dyalòg la (UV: Mm ban m on mosyon!) ki ta pral debouche, non tann mwen fin pale apre sa w a reyani (UV: Non s on ti mosyon!) Se nan dyalòg la ki kapab ta pral debouche sou yon pacte de gouvernabilité. (Pegi: Mhm) Oke. Keu nou menm, au niveau du parti Ayisyen pou Ayiti nou di, prezidan republik la, li echwe nan tantativ reyalize sa rele w états généraux sektoryèl li a. Li lanse bay dyalòg epi li gen sa yo rele yon états généraux sektoryèl li mete kanpe. Poukisa l pa pran on arete pou li li li di bagay sa a li f on kanpe avèk li. Epi ou di w ap fè dyalòg. Tout bagay sa yo se pou w kreye konfuzyon. (Pegi: Kouman w wè kesyon Gabriyèl Fòtune Fòtune a?) Enben, Gabriyèl Fò Fòtune, se youn nan moun ki rele m, rele Ayisyen pou Ayiti (Pegi: Mhm) keu chita avè l, e Gabriyèl Fòtune, l ap chita avèk on pakèt pati politik. E l chita avèk anpil pati politik. (Pegi: Men m tande l di li pa gen misyon pou l fè dyalòg li menm.) Men l g on misyon kote (Pegi: De préparation du terrain.) du terrain (Pegi: Mhm, s on apwòch konsa m tande…) se sa keu li di nou. (Pegi: Mhm se konsa m tande l tou sou yon lòt stasyon) Men, lè nou menm k ap fè politik nou fè konsta sa a, nou wè g on konfuzyon. Pa bliye keu pouvwa a, l ap fè politik tou. L ap kreye konfuzyon e, moun ki te nan laru yo dizuit a venteyeun, y al fè on erè nan pike deuvan (Pegi: Mhm) yo un ptit peu (Pegi: Bese mouvman an…) enhen bese mouvman an e yo menm yo konnen yo gen viktwa ki veu di sou (Pegi: Pouvoir la) (UV: sou l’opposition) sou l’opposition (Pegi: Ah oke wè wè) sou mouvman, sou mouvman laru a k ap fèt la. Keu veu di se jwèt sa yo k ap fèt. (Pegi: Deu pòtpawòl yo mennen operasyon yo pa ka tann wi) Nou menm (Pegi: Men gen deu envite ki poko entèvenu sou kesyon an..) nan Ayisyen pou Ayiti, nou kwè keu dyalòg ki dwe fèt jounen jodiya, li pa on dyalòg de kesyon deu pataje deu responsabilite (Pegi: On minut a pòtpawòl premye minis lan, vrèman on minut.) Paskal Adriyen: Premye klarifikasyon, dokuman sa a ou pale de li a ki se pacte de gouvernabilité s on dokuman provisoire. Mentnan kot dokuman sa a soti? Metodolojikman, genyen sa nou rele pre-dyalòg. (Pegi: Mhm) Chita tande entè endividuèl yo, men ki poko nan on dinamik de enstitusyonèl reyèl de yon dyalòg ki pral inisye pou keu nou akouche kèlkeu choz koule dans du béton. Dokuman sa a ki la a, nan kad dyalòg la, ansanm akteù yo pral aple pou yo anrichi l. Sa veu di fè des ajouts, fè des retraits pou n antann nou sou on bagay definitif. Dokuman sa a ki la a tou, se pa yon premye minis ki chita ki ekri l, suivan pèrsepsyon l deu kriz la. Men se yon rezultant de tout echanj ki fèt deja nan kad pre-dyalòg la. (Pegi: Oke, oke) Mentnan à partir du moman keu nou rantre nan formalisation dyalòg reyèl la (Pegi: Mhm), fò w gen substans kèlkeu part (Pegi: Mhm). D’où ce document (Pegi: S on draf li ye.) keu l’ex depute, li menm li aple a anrichi. Èskeu w konprann sa m di w? Donk pou nou jwenn sa n rele yon konsansus. (Pegi: Mèsi, mèsi, mèsi, mèsi.) Le consensus ne se trouve pas autour du vide men fòk te gen on eleman de substans. Dènye bagay m ta pral di (Pegi: On eleman deu départ). (UV: Pour terminer.) Dènye ti bagay m ta pral di par rapport à kesyon de victoire de pouvoir sou opozisyon. Se pa eta despri sa a ki anime, moun ki nan pouvwa nan moman keu n ap pale la a. Se pa victoire de ayisyen sou ayisyen. Men s on victoire collective keu nou aple a jwenn sou enstabilite politik, (Pegi: Mhm) sou grangou, sou lavi chè et ot (Pegi: Fò n felisite misyeu wi.) e sa pase d’abord (UV: Misyeu bon wi.) yon dyalòg ki rive abouti, yon konsansus keu nou rive jwenn, on pacte de gouvernabilité nou antann nou sou li malgre diferan de départ yo. Depite Kofi: Pou m tèmine, mwen wè genyen yon paragraf yon kote ki nan dokuman sa a. Ki di, le présent pacte de gouvernabilité constitue donc la résultante de ce dialogue ant le pouvoir actuel, l’opposition (Pegi: Sa poze ti pwoblèm) et la société civile (Pegi: Se rezultant dyalòg la l ye. M konprann apwòch Paskal la c’est que s on eleman de départ, nou pa ka kòmanse sou ryen, il faut kèkchoz de départ. Men leù atik sa a ou li la a, pa montre se kèkchoz de départ.) (UV: La a, li pa montre sa. Sa a pa montre sa.) Paskal Adriyen: Sa a sa l ye. Sa a li menm se on draft. Sa a li menm, se yon pwopozisyon de pacte de gouvernabilité sou baz sa acteurs yo yo di. (Pegi: Donk li ka toujou modifye.) Sa vle di l ka toujou modifye. D’ailleurs, li pa siyen, li pa gen dat sa vle di se kèlkeu choz kòm substans de départ (Pegi: Wi, wi m konprann.) pou keu nou reflechi sou li ansanm, pou nou konfine l ansanm. (Unintelligible) (Pegi: Fò n al rejwenn ODEP HAITI e mèt Makso Jozèf.) Depite Kofi: Jus pou konklu. (Unintelligible) Nou menm nou di jodiya nansituyasyon peyi a twouve l la a, kote keu nou konstate le président de la république li pa au commande. (Pegi: Ou santi sa.) Wi. (Pegi: Ah bon!) Li pa au commande. (Pegi: Kiyès ju au commande?) Ah, jodiya ou pa wè se bandes armées k ap fè tou sa yo vle fè nan peyi a. Peyi a p ap dirije, peyi a livre a li menm. Prezidan republik la, il a été aux élections, li gen senk san mil (500,000) moun ki te vote l. Men li pa kapab lege pouvwa li keu gwoup moun sa yo te ba li a a on lòt moun. Fòk prezidan an pran responsabilite l, pou l konvoke dyalòg politik la. Kote en remise en question manda prezidansyèl la sou tab la. Nou pa di prezidan an prale. Fòk li aksepte (Pegi: Keu manda a sou tab la.) manda a sou tab la. Paskeu se fui l ap fui, se fui l ap fui moun. (Pegi: Mhm, fòk manda a sou tab la.) Jodiya prezidan an nan dyalòg li prezidan an ebyen l ap pale w de Ayiti, sa pa t fè t nan Republik Dominikèn avèk Balagèl (UV: C’est pas le même contexte.) Enben, ki kontèks ki genyen, ki kontèks ki gen jounen jodiya? Sa k ap dirije la a jodiya? Fòk prezidan an aksepte, fòk li aksepte mete manda a sou tab la. E lè sa a, n ap wè l gen volonte reyèlman. Se pa fui l ap fui moun e moun yo pa fè l konfyans. Lè sa a pou rasure leurs participants à ce dialogue. (Pegi: Èskeu gen on reprezantan egzekutif la ki dirèkteman di nou keu prezidan an pa prè pou met manda a sou tab la?) Bon juska cette présente minute otomatikman, premye minis lan, premye minis lan pa ka pran angajman sa a. (Charlo: Laissez-moi vous, laissez-moi vous dire quelque chose.) Li pa ka pran l, li pa ka pran l (Pegi: Le mandat, sur la table ou pas?) Charlo: Ban m di nou on bagay mesyeu.) (Pegi: On minut Charlo paskeu fòk mwen vini a deu…) We yon minut, m ap di sa dans une minute, an demokrasi g on jan bagay yo fèt. Baay yo pa fèt sou baz woy woy. Tankou m ta di w on nèg leve on maten ou te dòmi yè swa ou rann ou konn fòk manda prezidan an sou tab la anpi w di mesyeu ann met manda a sou tab la. Leù on moun g on manda nan men l, li genyen l pou l mennen on misyon. Sa ka toujou rive nan pwosesus egzèsis manda a, gen deu difikulte gen de anbu sou wout la e nan sans sa a kòm akteù politik li fè on apèl odyalòg pou l tande tout moun. E pandan l ap mete l à l’écoute des autres, l ap gade ki meyeù jan pou l mennen manda a a tèm. En aucun cas, dans l’intérêt collectif bien sûr. (Pegi: Mhm) En aucun cas, ou pa ka mete sou on tab le mandat légitime et constitutionnel d’un président de la république nan on kontèks demokratik. (UV: Li pèdu lejitimite a.) Mentnan non gen deu tip deu manda e fòk nèg yo klè sou sa. Le président Jovenel Moïse est doté d’un mandat représentatif. Il a été aux élections. Le mandat représentatif, s on manda w al nan eleksyon, yo vote w. E sou e baz de baay ou kwè ou pral dirije peyi a. (Pegi: Yon demokrasi reprezantatif keu n ap eseye konstrui.) Li pa gen on manda enperatif nan men l. Kote keu kankou m ta di w (Pegi: Oh kote keu li pa oblije bay rezulta, se sa?) Non e pa sa. (laughters) On parle de tipoloji dmanda. (UV: Manda a pa dwe gen kontnu.) Attends, attends, on parle de tipoloji dmanda (Pegi: Ann kite l defini l. Ann kite l defini l.) Lò w g on manda reprezantatif nan men w m gen dwa di m pral pran leta a men kijan m pral dirije l. Jesyon leta a se pa on bagay mekanik. C’est-à-dire kouwè m ta di w de fason linéaire tout bagay prale byen. Gen de pwoblèm sociaux, gen deu pwoblèm ekonomik (Pegi: Pa gen pwoblèm. Le mandat impératif se li m ta renmen w rete sou li pandan trent segond.)(unintelligible) M ta gen dwa kòmanse abòd baay yo on jan epi m oblije retoune…Le mandat impératif, (Pegi: Wi se kwa) le mandat impératif tankou m ta ka di w s on manda tankou m pran Pegi Jan ak Asad Vòlsi m di mesyeu mwen mandate nou. Nou pral fè eun, deu, twa, kat, senk e ban ou dure pou li. À ce moment ou pral egzekute sa m di nou fè a alalèt. (Unintelligible) (Pegi: Charlo, la a nou antre nan dwa publik, nou antre nan dwa konstitusyonèl, gen anpil anjeu. Nou antre nan dwa konstitusyonèl la a.) (MJSJ: Men li pa nan dwa konstitusyonèl sa w ap di la a. Asad Vòlsi: Èskeu w ta vle di yo pa gen dwa mete kontnu manda a en kesyon, non? Charlo: Attends, attends. Kòman yo pa ka mande l la? (Pegi: Èskeu sa vle di keu manda a oblije gen on kontnu?) Par quoi on donne un homme politique un mandat? Sou on baz, sou baz pwomès elektoral. L al nan on eleksyon li fè des promesses, li di men sa m pral fè lè m gen pouvwa politik la nan menm. Kilè w ap konnen w ap apresye de fason objective les résultats d’un mandat? Se à l’issu du mandat. Mentnan pandan keu nou nan pwosedus egzèsis manda a, a mwen de deux années d’exercice de fonction le président de la république (Pegi: Merci Charlo), le président de la république engage les promesses électorales pour lesquelles il a été élu, m pa kwè jodiya la a dans le cadre d’un dialogue la meilleure chose à faire c’est de parler…) (Pegi: Merci, merci.) (UV: Senk san mil (500,000) moun te vote l, deu milyon (2,000,000) moun di fòk li ale. (UV : M pa konn kote w jwenn a chif sa a non) (Pegi: Mèsi, ODEP Haiti.) Asad Vòlsi: La a m pansekeu fòk nou klè pou moun k ap koute nou yo la a. Sa k app ase la a egzakteman? La a si m vle abòde aspè kesyon konfyans antre minis ak prezidan. Aspè m ta kapab di prezidan an peù. E chèf gouvènman an, tout sa k ap di yo Gabriyèl Fòtune. Kisa l ye egzakteman? Kisa l ye egzakteman? M pa tande Super Lui pale donk mwen pa ka mete l. Pase m pa tande l revandike l. Jojo pa revandike l. On nèg ki di keu li gen on manda, se Gabriyèl Fòtune. Mwen menm lè w di m ou gen on manda, mwen menm fò m wè manda a. Oke, sa k ap ase la a egzakteman? Men Pegi prezan, nous sommes dans une situation kote keu nou n on kriz egu, yon kriz m ta kapab di anmèm konjonkturèl men ki strukturèl tou. Ki sa k pase ? Jodiya nou, dayeù se sa k bay pwoblèm ki gen la a. Nou nan on fòm de koabitasyon mal atikule ant le président et le PM. Menm leù nèg la fin prezidan, se li k chwazi yon premye minis nan pati l, gen pwoblèm. Nou konn istwa peyi a. Menm lè l sot nan menm pati toujou gen konfli ant prezidan ak premye minis. Paskeu jeneralman nèg ki prezidan an li toujou jalou, li toujou ap veye, l toujou peù. M pa bezwen pale w pou lè Jovenèl Moyiz li nan on pozisyon kote li oblije, li oblije al chwazi on premye mini ski te kantida anfas li. Dayeù se yon nan aguman li te evoke lè l t ap prezante misyeu. E lefèt keu yo pa antann yo keu yo nan on koabitasyon, c’est à dire keu antan keu deu moun ki te gen deu vizyon diferan. Nou kapab di deu pwogram politik diferan eksetera. Donk baay la donk ap vin afiche deu pwoblèm. Men fòk nou raple keu, ODEP Haiti nou te di trè klèman apre sis, sèt juiyè seul mwayen m ta k ap, te gen deu mwayen pou rezoud kriz konjonkturèl strukturèl la, paskeu sitèm nan nou tout dakò keu li bout. Lopozisyon, en tout cas, dans sa pluralité pou onèt keu sistèm nan bout, nan pouvwa a tou, li dakò keu m ta kapab di e sistèm nan bout men li chèche on rakousi, li pale w de états généraux sectoriels paskeu lopozisyon opluryèl li pale deu on konferans nasyonal, genyen k pale deu états généraux. Gen deu jan nou te di nan ODEP Haiti nou ka jwenn solusyon. Nous avions dit dans un document écrit keu gen deu jan pou n evite sa k pral vin la a. On peut faire la guerre pour arriver à la stabilité et à la paix, de même qu’on peut trouver un compromis historique pour éviter la guerre. Men mwen menm, nou te priyorize on konpwomi istorik keu n te pale deu on koabitasyon politik. Kote keu, nou menm nan kad on negosyasyon politik, nou ta kapa ba on nèg tankou Seyan, paskeu Seyan gen pwofil moun m ta kapab di ki kapab garanti n ta kapab di on sètèn enterè deu goch ou deu dwat. E, se sa k fè nou te fè on keferans deu près nou di: «Ah, non seùlman prezidan an pa rele nou pou l mande nou sa nou vle di lè n ap pale de koabitasyon an, men nou wè l fè on kou entelijan, li pran Seyan». Depi w fin pran Seyan, e gen nèg ki kanpe k ap gade, ki di oh apa e Seyan. Mesyeu! E w ap wè efektivman depi Seyan vini g on akalmi. Pa gen nèg ki ka pote boure twòp. (Pegi: M m) Paskeu, de tout fason nou kapab gen deu divèjans avèk Seyan men nou pa kapab di Seyan pa youn nan nou. (UV: Egzak) Donk nou fè on konferans nou di, “Nou pran ak keu Jovnèl chwazi youn nan nou men san nou». E nou te di Seyan, le premier ministre, fò l mete sou pye on gouvèneman ki se ekspresyon yon koabitasyon. Kote keu l t ap chita avèk lopozisyon, pou n te kapab rive vers on gouvèneman kote l ta pral aplani teren an. Pa bliye, le terme koabitasyon fòk nou tou raple keu nan politik ayisyèn nan l trè nouvo. S on tèm ke sou senkyèm republik la an mil neuf san katrevensis (1986) li kòmanse avèk Jak Chirak avèk Miteran. Avèk Miteran epi Edwa Baladur ansuit avèk Jak Chirak epi Joèl Jospen kote keu nèg yo te gen, g on prezidan kontwole. Fò n di klasikman, lè n di koabitasyon an si n ap prann d’une manière classique, s on chèf deta ki élu sou on pati, epi l pa gen kontwòl parlement, g on pati k kontwole majoritairement epi lè sa a, prezidan an oblije koabite, e lè sa a ou wè kijan l te bay rezulta an Frans. Men nan koabitasyon keu n t ap pale a, nou t ap pale deu on koabitasyon de fèt kote keu ou g on pozisyon Jovnèl tonbe sis, sèt jiyè men faute d’altenatives, faute de projets, faute d’opposition epi Jovnèl tounen sou chèz la. (Pegi: Mhm) Eben si Jovnèl… (Pegi: Mhm, wè sis e sèt jiyè Jovnèl te…) Non misyeu te tonbe. Sis, sèt juiyè Jovnèl tonbe. E si Jovnèl ankò prezidan se gras a lopozisyon. (Pegi: Mhm) Ki pa t tande depuis eunnan edmi n t ap di mesyeu moi-même, je ne suis pas intéressé dans un combat politique ou sonje (Pegi: Mhm , wi) sans alternative (Pegi: Mhm) paskeu si m ap di kounyeya la a, pa egzanp ou di Jovnèl dizui novanm se dènye jou pou l ale. E si l vire l ale sa n ap fè. (UV: Où est l’alternative?) E sis, sèt juiyè pran nèg yo deu vitès, dayeù tout nèg, tout nèg pa menm konn sa k ap ase a. Epui kisa k pase? Jovnèl gade, lè yo gade yo wè pa gen alternative, Jovnèl vin tounen sou chèz li. Men, tenant compte deu sa, nou di mesyeu ekoute, comme le pouvoir, li montre keu pratikman pwogram politik li a li pa ka aplike l, le sis, sèt juiyè c’est un rejet. E kòm opozisyon an li menm dans sa pluralité nou pa gen on alternative klè, paskeu mwen gen youn, Moyiz gen youn, sant demokratik gen youn, iks gen youn. Nou pajanm ka rive jwenn m kapab di on unité d’action. Enben sèl mwayen k rete nou la a, se swa nou al nan afwontman an oubyen nou jwenn on konpwomi istorik. (Pegi: Mhm, alò Asad ban m on ti ouverture, ou konnen nou t ap pale deu kesyon panteyon an , non konn Wili Luben, il a été directeur de l’école…) Wi, wi, wi, wi (Pegi: Misyeu g on doktora an dwa, misyeu se an Frans li ye, se procureur de la république li ye, li branche) (Kofi: Ansyen pwofesè mwen di l Kofi) (Unintelligible) (Pegi: Misyeu di, «Ce n’est pas l’homme, mais l’organization même du parquet qu’il faudrait changer en Haiti.» Li di le nom même commissaire du gouvernement, est incompatible à ses fonctions, de nécessité, sauvegarder l’ordre publique et protéger les libertés individuelles. Misyeu di, « Donc moi, j’irai au panthéon national, j’irai au panthéon, jan Asad t ap pale a, pour avoir créé, pour avoir monté l’école de la magistrature) (unintelligible) (Pegi: Misyeu di se nan panteyon an pou w metel)(UV: S on bon baay Misyeu ye.) (Pegi: Misyeu wè ou pa t ka jwenn moun pou mete nan panteyon an, finalman misyeu chwazi tèt li). (UV: Se Asad k ap detèmine ki moun ki pral nan panteyon an?) (Pegi: Li salue nou tout, Wili Luben). Sa mwen vle di, kisa k pase? Ou nan w situation de crise aigüe, eben nou menm nou pwopoze nou di, enben annou jwenn on fòmul pou n dirije ansanm. Paskeu de tout fason, se swa n chwazi afwontman an, apre sa n konte blese, nu konte kadav. Men kòm tout moun pral pèdu menm si gen moun k ap pèdu plus, epi lè sa a m di mesyeu, ah nou rive twò ba. Fò n jwenn yon nouvo kontra sosyal. Si n pa ka rive la, enbyen ann jwenn konpwomi an. Mais malheureusement le pouvoir n’a pas compris. M pral ba w on bagay la a. Ou konnen normalman, si se nan kad on negosyasyon politik, keu Seyan vin premye minis, Jovnèl t ap on ti jan mwen m ta kapab di mefyan, paskeu dans le cadre de cette cohabitation on aurait eu, sa m rele on feuille de route. (UV: Egzakteman.) Paskeu, j’avais proposé ce document que Jovnèl accepte de faire de ces trois dernières années, la fin de la transition. Kote keu nou antann nou di eun, et le pouvoir et l’opposition nou chita, nou di oke, nou rekonèt keu nou tout renmen Ayiti, nou rekonèt keu ou pa gen solusyon an pou kò w, mwen pa genyen l pou kò m, ebyen pou nou pa ale vers le chaos, nou prale vers yon koabitasyon politik avèk on feuille de route ki di eun, nou pral fè pwosè Petwokaribe ansanm, nou pral ekata sistèm, m ta ka di nan kad chita pale a. Paseu sistèm nan, keu n vle l, keu n pa vle l ap eklate avèk nou ou san nou. (UV: Men s on sistèm pouri.) Men nou prefere keu nou te eklate l avèk nou. Donk jounen jodiya sa k ap pase la a, pa egzanp si n ap pran kesyon Gabriyèl Fòtune, li pratikman nòmal, li pi nòmal toujou keu nou nan w situyasyon kote keu prezidan an si l te gen pou l chwazi de gete dkeù m pa kwè se Seyan l t ap chwazi. Se evènman politik yo kif è entelijamman l al pran on nèg nan mitan nou san nou. Men si l te pran l ak nou, m bò w garanti, li ta prale pi vit. Paseu lè sa a n t ap antann nou. Ekoute, men kote n prale pandan rès twa ane a. Dayeù menm pou pwosè Petwokaribe a, pouvwa a pa t ap santi l osi m ta kapab di gen pwoblèm, paskeu c’est la cohabitation qui s’en serait chargé. Feùy wout la t ap di eun, nou pral fè pwosè Petwokaribe, nou pral fè on KEP pèmanan ansanm, nou pral fè lakou konstitusyonèl ansanm, nou pral fè lakonstitusyon ansanm, nou pral fè on CEP ansanm ki pa konbin politik on sekteù kont on lòt, lè sa a, kat je kontre manti kaba. Se menm sa a wi mwen wè ki pratikman nan dokuman sa a ki la a. Se menm sa a ki nan dokuman an ki la a. M ap mande si se pa menm dokuman pa m nan yo epuize. Se menm bagay la ki la a. Paskeu men sa k pase. Jodiya, si nou nan w on situyasyon pa egzanp prezidan Jovnèl, li prezidan. Kounyeya Gabriyèl Fòtune sòti li di w li menm li gen manda. Mwen menm m byen kontan jan ni eu pòtpawòl (UV: Les deux) les deux mesyeu yo reponn. (UV: Se trè byen) Mwen menm m te n on emisyon e an Frans, yo di m konsa eu, èskeu prezidan an mandate Gabriyèl Fòtune? M di je ne suis pas au courant, m di je ne suis pas au courant m di m konnen prezidan an mandate on grenn moun m konnen ki rele Jan Anri Seyan. Èskeu w prè pou w chita avèk Gabriyèl Fòtune? Wi, Gabriyèl Fòtune se zanmi m li ye. Men l pa ka vin pale avè m nan non prezidan an. Pou l pale avè m nan non prezidan an fòk li montre m on manda très clair. Demenm maten prezidan an gen dwa pye l mare avèk Gabriyèl epi li fè Charlo al di nan radyo keu l pa t janm rekonèt misyeu. (Laughs) Parce qu’il n a pas de mandat officiel. (Charlo: Men fò w paf è sa.) Men non il peut, e se ou m kore wi. Se ou m kore wi e se paskeu w di très clairement il n a pas de mandat. (Charlo: Asad ban m on mosyon) Bon menm fini. Ou pran mosyon twòp.. (Charlo : Men si w fè, men ou nonmen non m. Men ou fè on baay grav, ou fè on baay grav…) W ap vini, men sa m vle di. Pa Charlo (Unintelligible) (Charlo: M ap fè egzakteman sò w sot fè taleù a, m ap fè egzakteman sò w sot fè taleù a avèk Paskal la, w ap oblije ban m kenz seukond lan. Ou pa ka di prezidan an fin fè on bagay li rele nenpòt ki lòt moun) Non, moun ki nan kabinè l, moun ki pale nan non l. (Pegi: Mhm) (Charlo: M pral di w on pawòl. Lè w ap dirije leta a ou gen responsabiite pou ou seryeu e pou w abòde bagay yo avèk serenite. Oke, donk ou gen des collaborateurs k ap obsève, k ap kolabore avè w, k ap suiv tandans yo…) M byen regrèt Pegi pa tande deba a. (Charlo: K ap suiv, ) (Pegi: M te al chèche konfime èskeu g on nouvo komisè du gouvèneman. Èske genyen on nouvo komisè du gouvèneman? La réponse est non. Juska segond n ap pale la a, pa genyen yon nouvo komisè du gouvèneman, poko menm genyen on komisè du gouvèneman a.i. C’est confirmé, ministè justis konfime keu tout sa n tande yo pa konfime. Donk poko genyen, on est sur le point de faire choix d’un commissaire du gouvernement a.i. mais c’est pas encore fait. Si nou wè des twit ki ou des informations ki lese konprann iks sitwayen se komisè du gouvèneman an ranplasman de Clame Octam Clameus, c’est faux.) Èskeu gen ULCC? (Pegi: Bon euh ULCC, bon mwen menm euh non, non) (UV: Pa fè kòmantè) Men sa m vle di, mwen menm m dakò. Le principe veut que, le principe veut keu si w ap nome on moun, fòk g on arete. Donk poko gen arete sa n ap di a la a rete nan kad speckulasyon (UV: rumeur) rumeur oke, n ap tann. (JSJ: Nou pral chèche poukisa poko gen komisè du gouvèneman.) (UV: Ou wè sa w fè pou nominasyon an, se menm sa pou fè tou pou tout lòt ka yo tou wi, y compris kesyon manda a, y compris tout lòt baay yo nèt wi.) Non monchè…(Laughs) (Pegi: Oke, Charlo.) Non m poko fini. (Unintelligible) (Pegi: Mesyeu, nou pral nan fen an, nou ka pran deu minut deu lafen.) Oh deja? (Pegi: Wi, m wè li preskeu inè, pèmèt mwen salue on konfrè se Udson Saint Fleur, Udson Saint Fleur, dènye ouvraj li, Le protestantisme haïtien face à l’oppression, bon! Peutèt keu m kwè nou konn non sa a. Misyeu se jounalis, misyeu fèt Lagonav katòz avril dizneuf san swasanndisèt (1977) e depui disetan misyeu ap travay kòm jounalis. Misyeu etudye sosyoloji avèk demografi. An katriyèm de couverture ouvraj sa a, Le protestantisme haïtien face à l’oppression, on peut lire, « les fidèles se donnaient le mot. Il y en eut qui prirent l’habitude de se coucher avec de la ficelle attachée au poignet.) Ou kase rit bagay la wi la a. (Pegi: On se mettait tout près de la porte, le bout de la ficelle passant dessous. Ceux qui passaient les premiers tiraient sur le bout pour éveiller les dormeurs. Étrange et dramatique réunion….Bon misyeu, m kwè misyeu pral en vente de signature. Alò Udson fò w voye di nou ki kote liv la disponib, nan ki libreri pou moun yo kapab fè akizisyon l. Eu Le protestantisme haïtien face à l’oppression, persécution contre les méthodistes, occupation américaine, campagne anti-superstitieuse. Mesyeu pèmèt mwen fè ouverture sa a, paseu pandan n ap fè gwo deba la a, gen anpil pwoblèm sosyo. Sa a, s on sitwayen k te rele m. Kòm nou ka konstate l misyeu aveùg. Donk ki pale de difikulte l. Donk pèmèt keu mwen ba l opòtunite pou keu li adrese l a lopinyon publik. Bon ou genyen reprezantan des deux branches de l’exécutif ki la a kan menm. Sitwayen kijan ou rele?) Gaspa: Wi mwen rele Gaspa. (Pegi: Gaspa kisa, annou wè, annou?) Gaspa Pyè. Sa k mennen? Alò m salye mesye Pegi, ak tout moun ki sou panèl yo alò k ap fè k ap fè tout deba pou peyi a. Alò pwoblèm mwen genyen, mwen s on viktim douz janvye. Kay mwen te kraze sou mwen depi lè a m avèg. Mwen nan mizè m pa konn sa pou m fè. Mwen gen twa pitit, m pa ka regle anyen pou yo. Yo pa lekòl, yo pa anyen. Mwen rete la de bra balanse m pa konn sa pou m fè. Madanm mwen lè l rete li chante, l kriye, l fè tout bagay. Tansyon m monte m, tout bagay nan kòm. Jodiya m fè on sakrifis m met kòm deyò m pa kab ankò. (Pegi: Ou gen madanm, ou gen twa pitit donk ou gen madanm nan kay?) Wi, men l avè m la a. Se li ki fòs mwen, se li k avè m. (Pegi: Oke se sa, li ka fè kòmès. Bon konkrètman kisa w ta vle pou otorite yo ta fè pou ou?) Bon, kote m ye a, m te g on polisye k te peye on kay pou mwen, e polisye sa a te vin gen pwoblèm kansè, li pa ka travay ankò, l pa fè sa pou mwen ankò. Epi m pa nan kay la ankò. Se on kote m jus mwen dòmi, epi madanm mwen dòmi on lòt kote. Epui pandan moman fèt yo m gen pwoblèm epui m di m mete kòm deyò pou m wè kòman sa va ye. (Pegi: Raple non ou e nimewo telefòn ou.) Mwen se Gaspa Pyè. Nimewo telefòn mwen se trenteyen katrevende ventuit zewokat (3182-2804). (Pegi: Ou ka reprann ni venteyen katrevende ventuit zewokat. Venteyen katrevente ventuit zewokat. Gaspa Pyè pa gen pwoblèm mesaj la pase. Nou kwè tout peyi a tou dyaspora a tandel. Donk nenpòt moun ki vle ede sitwayen sa a. Bon naturèlman on est à l’approche de la Noël et du Nouvel An. Nowè se sinonim deu partage). Asad Vòlsi: Ou pa ka di nenpòt moun, gen pòtpawòl laprezidans, gen pòtpawòl laprimatu la a. (UV: Pegi, men reyaksyon m t ap gen rapid. E sou sa a menm wi.) (UV: Oke ou mèt avanse.) (UV: Wi nou pran numewo konpatriyòt la avèk madanm ni. Mwen wè s on jeùn moun ki madanm ni. E se san dout yon moun ki gen tout enèji l ki ka travay, ki ka fè komès. Wè nan non prezidan republic la, n ap rantre an kontak avèk dam nan, prezidan an g on pwodui l fèk lanse pa lontan justeman pou vini annèd a moun ki nan sitiyasyon difisil, se kredi atè plat. E mwen pwomèt dam nan e mari l justeman pou nou fè ansòt nan non premye misnis lan pou yo benefisye de pwodui sa a e envesti nan kesyon komès pou yo ka subvenu a beuzwen fanmi yo. (UV: M ap di menm bagay la, nan non premye minis lan e nan non prezidan an, paskeu sètènman se deu moun ki angaje nan menm dinamik pou keu yo pote sa yo dwe pote de pozitif pou sosyete a, anplus deu kredi atè plat, gen CAS ki la pou sa. Donk li enpòtan pou keu nou antame des démarches. Men nou pa pral antre nan enkenn lojik de pran on kredi politik pa rapò a on moun ki merite on apui. Donk n ap fè sa Charlo jan nou abitue fè l la nan tout diskresyon. Sa ki enpòtan se rezulta k ap vin jwenn sitwayen an. Donk numewo a la a nou prann, e n ap fè sa nou supoze fè. (Pegi: Dans les prochaines 24 heures?( (UV: Egzakteman) (Pegi: Se trè byen paskeu parfois fòk mwen di nou keu parfwa gen dè moun ki vin la a kan difikulte epi gen dè moun ki fè des annonces keu y ap ede yo epi sa pa rive. Moun nan fè anons lan gen deu twa milyon moun ki tande l di l ap ede. Peutèt s on kredi politik moun nan te bezwen. Enpi Aprè moun ap rele mesyeu Pegi m pa jwenn enkenn apèl non m pa jwenn anyen eksetera. Donk sa m panse se enjustis. Dayeù se menm ekskluzyon keu n ap pale la a, mauvaise gestion de la chose publique pandan tout peryòd pòs katrevensis la ki abouti a reyalite sa a. Nan tout peyi seryeu on sitwayen k an difikulte, li dwen jwenn asistans deu leta. E seusi deu fason diy. Oke. Mèsi sitwayen Gaspard Pierre ki seu on non-voyant ki an difikulte e ki gen twa pitit donk reprezantan prezidan an, pòtpawòl premye minis lan bay garanti e menm reprezantan prezidan an di dans les prochaines 24 heures. Nan on jou apeuprè, y ap rele nou, y ap planifye avèk nou pou wè ki sa k ka fèt pou ede nou. Merci anpil, se sa. Oke.) Asad Vòlsi: Se mwen k te gen lapawòl. Misyeu te pran on mosyon. M ap jus konklu. (Pegi: Wè, wè se sa. Se pratikman m ap tou reukadre l. Angiz deu konkluzyon. Lè a tou rive. E e e se sa. Angiz de konkluzyon.) Ou t ap pale deu pwobl‘em ki genyen eu vrè ou fo. (Pegi: Wi, nou pa gen tan di anyen sou kesyon dèmalòg la ki fè eko a.) M ap di on baay kanmenm. (Pegi: Angiz deu konkluzyon.) La perception (Pegi: Je crois que demain sera fait. La Noël c’est demain.) De tout fason sa nou klè sè keu keu nou vle l keu nou pa vle l c’est que il y a une perception, genyen sa m ta kapab di on sòt de malèz ant le président et le premier ministre. E eureuzman nou wè e keu e e prezidan an, nou wè keu li reu, li reudi ankò on lòt fwa keu se le PM Seyan qui a cette responsabilité. (Pegi: Mhm) E taleù a m t ap di keu eu yo te poze m kesyon èskeu ODEP Haiti pare pou l chita avèk Gabriyèl Fòtune? Bon pa gen pwoblèm kòm sitwayen e e men e comme structure politique (Pegi: Mhm) Gabriyèl Fòtune pa ka angaje m kapab di formellement m kapab di leta paskeu l pa gen on manda ofisyèl. (Pegi: Mwen sa m renmen se fason pòtpawòl premye minis lan. Premye minis nan pa gen pwoblèm rankontre tout moun men g on ajennda, m te renmen sa a). Kofi: Nou menm nan Ayisyen pou Ayiti Gabriyèl li rele nou, nou rankontre Gabriyèl, li rele nou, nou rankontre…(Pegi: Enben ou pa jwenn PM nan ou reziye w a a Gabo. Wè se sa. Ou poko jwenn PM nan. Leù m di ou poko jwenn ni, li poko resevwa nou). Li gen dwa gen kran l tou l ap chita. Asad Vòlsi: Non, bon, bon, se sa bon mwen menm m pa prale, m p ap antre… sa m vle di? Mwen vle di keu e gen pwoblèm e m kwè keu m sot di l déjà menm si nèg la fè kanpay ak nèg la, kou yo fin premye minis ou preskeu g on pwoblèm. (Pegi: Mesyeu angiz deu konkluzyon, perspectives de quoi demain sera fait) Men m t ap di (Pegi: Opozisyon anonse zèz desanm y ap soti nan laru eksetera). N ap konklu pou nou di keu, si nou rive gen tout mefyans sa a se paskeu nou pa t tande la proposition deu ODEP Haiti, e eureuzman jodiya mwen wè g on bann moun ki reprann ni. Patris Dumon di nan koabitasyon pou n ale. Valeri Duma sot on pwopozisyon ki di nan koabitasyon pou n ale. Dera di, men si m te jwenn supò tout moun sa yo il y a twa mwa deu sa m bò w garanti nou t ap rive justeman a on veritab koabitasyon ki t ap pèmèt keu pwoblèm malèz sa yo e leù sa a n t ap pi lwen nan tout demach keu n ap fè yo. Jodiya kisa l ye n ap pale de dyalòg. Bon mwen menm m ta kab di, m ta kapab di (Pegi: Alò peutèt yo p ap vle bò w kredi a.) Yo pa t…(Pegi: Pèmèt mwen salue Jean Robert Argand du Kolektif Kat Desanm. Misyeu, si misyeu fè suk se pou on dezisyon meri Pòtoprens pran pou anonse tèm kanaval la ane a se respekte lavi. Alòskeu Kolektif Kat Desanm depui on bon bout tan ap ap anonse mach sou respekte lavi e keu s on kredo keu yo pran depuis kèlkeu tan. Donk l estime keu meri a te dwe gen onètete e bon. Selon li menm en. Pou di keu…) Se konsa baay yo ye. (Pegi: C’était le choix de Kolektif Kat Desanm eksetera.) Yo p ap fè sa. Yo p ap fè sa. (Pegi: E li menm di keu yo pa kont anonse tèm kanaval avan Nowèl. Donk sa parèt e paradoksal, sa vrèman deranje Kolektif Kat Desanm) (Kofi: Meri a gen tan soti…?) Ya, Ya. (Pegi: Wi, wi, yo anonse se respekte lavi.) (Kofi: Men ou konnen baay sa yo se baay lajan yo ye. Ou p ap p a wè yo devan, ou konprann.) Sa m vle di (Kofi: Epi fatra anba lavil la) Ou wè, ou wè (Kofi: Majistra yo dou w yo pa depann deu fatra.) Ou wè sa Kolektif Kat Desanm nan di la a, se konsa peyi a ye. Yo p ap bò w kredi. M fè twa mwa ap pote on pawòl koabitasyon nan peyi a. (Pegi: Gen lè yo te panse se travèse w travèse?) Men ekoute, se pwoblèm. (Pegi: Se sa k fè m di yo te panse.) Men se konsa yo ye. Se paskeu, depui w g on pozisyon ki diferan deu nèg la, alòskeu (Pegi: Men w konnen nèg isit travèse fasil) Non, non leù (Pegi: Nèg isit travèse fasil) Ban m di w leù kòm lideù politik lè yon moun fè yon chwa politik li publik. Nou menm nou pa nèg k ap pase anba tab a minui uneù du maten, deuzeù du maten, twazè dumaten al rankontre ak nèg apre sa lè yo mande n nou di n pa t fè rankont. (Pegi: Mhm) Men nou di, nou rankonte ak PM, Nou rankontre Jovnèl, nou te rankontre Jovnèl. (Pegi: Mhm) Ekoute, si m se sitwayen ayisyen ki pwoblèm ki genyen si m te rankontre prezidan an. Okontrè m ka di misyeu sa m panse deuvan l. M rankontre ak Jovnèl, dayeù misyeu te, m fè deuzèdtan avèk prezidan Jovnèl (Pegi: Mhm) ki ban m on peyi tèt chaje keu l pral fè. (Pegi: Mhm) Men g on kesyon m te poze m te di l, “Ki anviwònman politik?” (Pegi: Mhm, Mhm) Efektivman li pa adrese kesyon anviwònman politik la men kote nou ye. E m te di on bagay m ap redi l la a. G on volan k vire la a nan men prezidan Jovnèl Moyiz (Pegi: Mhm). G on volan k vire depuis le sis, sèt juiyè e disèt oktòb ak dizui novanm, li konfime g on volan k vire. (Pegi: Mhm) E m g on tèm mwen utilize mwen di, si prezidan Jovnèl Moyiz s on chofè ki aprann kondui Channmas pa gen okenn posibilite pou l pa t fè kat kawotchou anlè. (Pegi: Mhm) La a se avèk anpil deksterite pou l soti nan sa l ye la a. E g on baay ki t ap di toutaleù a la a. Se kòm kwa opozisyon kraze, lari bese mais on se trompe. Paseu nou nan on dinamik populè. E kòm nèg m ta kapab di, nèg ki mennen konba nan laru a…(Pegi: G on ti bès aparan.) men gen dè wo e dè ba nan politik se nòmal. (Pegi: Naturèlman, disèt oktòb pa gen moun ki te panse t ap gen tout moun sa yo. Menm opozisyon m gen enpresyon te sezi.) Absoluman, men pa dutou. M byen kontan keu Paskal di se pa leu ka, pou pouvwa a ta met nan tèt li keu mouvman an kraze enben li fou. E le jour, m tande Gabriyèl Fòtune di sa, m ap reprann ni. Lejou w wè g on twazyèm replik, m bò w garanti pouvwa w p ap ka kenbe. L ap oblije tonbe. La a menm nou kwè keu nou menm nan ODEP Haiti se pa paskeu m pa t vote on nèg e keu m pa t nan menm pati avè l depi l monte fò l ale. E m te vle keu eksplike trè clairement jodiya on nèg tankou m youn nan pi gwo frap mwen sè keu mwen di m poko nan lojik départ prezidan. Depi w di sa sa vle di ou nan pouvwa. Men ekoute, ki kalite m genyen pou m konteste on eleksyon, keu non seùlman m pa t kandida, deuzyèmman m pa t supòte aucun kandida. M pa vote, m vote blan. Men si demen maten ou di m monche vin pwouve. M pa gen kontestasyon an m pa g on pwosè vèbal. Tamdikeu an deu mil kenz (2015) m konteste eleksyon an avèk aguman avèk pwosè vèbal nan menm. Jounen jodiya m kwè keu dyalòg ki lanse a la a fò l seryeu. Si s on w dyalòg jwèt, m bò w garanti, moun k ap fè dyalòg jwèt yo yo pral peye konsekans lan nan pa twò lwen. (Pegi: Mhm) Paskeu ou gen dwa ap fè mètdam toutan, g on jou k ap rive m bò w garanti fò w frennen. E jodiya m klè keu nou menm nan ODEP Haiti nou menm nou di lejou n ap di nou p ap pale konnen keu se zam nou n ap pran. Leù m di zam nan se pa zam fizik non, (Pegi: Mhm) e pa mitrayèt non. Paskeu gen deu (Pegi: Pakè a t ap tou rele w.) Non absoluman. Nou menm nou di pòt dyalòg la rete louvri juskaskeu nou rant nou kont tout bon vre g on movèz fwa manifèst, se nan betiz y app ase populasyon ayisyèn nan. Lè sa a n ap fè populasyon an pran ak definitivman pa gen okenn volonte donk leù sa a fòk yo tire la reverans. Eu Charlo sot di taleù a la a, dans un mandat il y a la durée, mais il y a surtout le contenu. Nan manda a, ou fè kanpay ou di men sa ou pral fè. Populasyon an pa pral tann senkan pou l al fè bilan an pou al di w, now. Li gen dwa kanpe manda a. Paskeu si nan manda a panda w ap egzekute l ou vire peyi a tètanba (Pegi: Mhm) G on kote yo wè w prale pou yo di w eh atansyon! (Pegi: Mhm) Men m kwè keu moun k ap dirije yo fò yo konprann populasyon an souvren nenpòt ki jou l ka leuve epi l remete manda a an kesyon. E leù sa a m bò w garanti, lè sa a ou p ap gen lòt chwa keu ou pèdu pouvwa a. E leplu souvan se pa lopozisyon k jete pouvwa a. (Pegi: Mhm) Se pouvwa a menm nan entètman l. Pase m sonje ou t ap di Jan Bètran Aristid, Aristid te rive on kote Aristid te gen tout pou li. Enben yo senpleman mande pou sis denateù al nan deuzyèm tou eleksyon, nèg yo di pa gen bagay konsa. (Pegi: Après les élections du 21 mai 2000.) Epui yo di se tou ou ryen. Enben ki sa k pral pase? Lè bagay la kòmanse gate, prezidan Aristid te vle bay tout bagay, men K Plim di w on bagay, K Plim di aktuèlman la a, tout dan nan bouch Aristid rache. Men misyeu rete jansiv li. Men jansiv misyeu pi danjereu keu dan l. Fò n rache jansiv misyeu. Juskaskeu misyeu pèdu pouvwa a. Donk nou menm, sa k t ap pi bon pou nou, sè keu on chèf deta monte sou pouvwa a ou fin fè manda w. Men fè manda w la depann deu kesyon w ap poze, paskeu la population est souverainne. (Pegi: Merci Asad Vòlsi de ODEP Haiti. Le porte-parole du chef du gouvernement, en guise de conclusion, de quoi demain sera fait? La noël c’est demain.) Paskal Adriyen: En guise de conclusion, li clair keu dinamik deu dyalòg ki anklanche a li certainement aple pou l fè chemen l. E e en ce sens li enpòtan pou n konte sou bòn fwa diferan contradicteurs yo. Nou kapab ba yo le benefis du dout à un certain niveau, ce sont des haïtiens ki konprann peyi a se pou nou tout. Donk se nou tout kèlkeswa kote nou ye, par rapport au pouvoir, par rapport à l’opposition gen obligasyon pou n jwenn on konsansus e pou nou mete peyi a sou ray devlopman. Donk li klè jodiya au niveau du pouvoir, notamman au niveau du pouvoir exécutif, les violons sont accordés, en ce sens. Maintenant nos fr‘eres et sœurs de l’opposition yo certainement aple responsab an moun ki aplet ou Pegi demen maten a nenpòt ki moman pou yo nan leta a a yon nivo ou a un autre. Ebyen yo aple kèlkeu part pou yo kòmanse rann peyi a beaucoup plus serein pandan y ap fè depasman keu n ap pale de li a, pou yo chita. Ne serait-ce pou yo redi ankò sa yo kwè ladan l, sa yo konprann. Men kòm s on dyalòg pou yo jwenn on konsansus, des deux côtés de la barricade il va y avoir des concessions. E sou baz de konsesyon sa yo, pa gen okenn moun ki pral kite ego yo fè yo konprann keu yo g on bagay pou yo pèdu. Paskeu negosyasyon, chita tande yo pa pour notre petite personne mais c’est pour la sauvegarde de l’intérêt national. Donk mwen te trè kontan patisipe nan emisyon jodiya, gen des sujets ki pa gen tan abòde, ki merite abòde men nou konprann gen kontrent parapò a tan, notamman la question du budget. Et des clarifications ki enpòtan tou par rapport à d’autres dossiers keu dè moun konsidere probablement à tort comme des irritants. Enben mwen panse keu nan pwochen emisyon yo nou va gen posibilite pou nou retounen sou yo. Pou populasyon an konprann jodiya la a li enpòtan pou keu nou konprann s on lidèchip kolektif ki pou retire peyi a nan situyasyon difisil kote l ye la a. Dyalòg la li menm li sètènman ap kontinue fè chemen l, pre-dyalòg la akouche pacte de gouvernabilité a e nou panse klima de serenite keu peyi a kòmanse konnen la a li supoze kontinue de telle sorte que stabilité politique la, pote pou nou devlopman sosyo-ekonomik reyèl la. (Pegi: Mèsi anpil, nou te gen mèt Renòl Jòj ki te fè on brèv entèvansyon, nou te genyen senatèu Jan Renèl Senatus, men fwa sa a se Roni Timote ki vle di deu mo. Men Roni Timote se vrèman kèlkeu segond puiskeu leù a rive pou n fini. Ou an dirèk nan Moman Vérite.) Asad Vòlsi: Bòn fèt, e fèt misyeu wi. (Pegi: Oke) Roni Timote: Bonswa tout moun ki brance e pèmèt mwen salue tout mou ki sou panèl Moman Vérité. Asad m salue w frè m. M salue depute Jonas, m salue pòtpawòl premye minis nan. M salue tout moun k ap koute nou. E m salue egalman Charlo Jaklen (CJ: Wi mon frè.) Entèvansyon pa m nan se konsènan le mandate du président de la république. E leù on moun ba on prezidan on manda, manda a se pou l pote manje sou tab moun. Se pou l pote travay bay moun. Se pou l pote kouran bay moun. Se pou l pote devlopman sosyo bay moun. Se pou l pote ankadreman bay anplwaye leta yo e menm e polisye yo jodiya. Si yon prezidan g on manda nan men l, prèskeu chak jou ou tande deu twa polisye ap mouri, sè keu fò n mete manda a an ksesyon. Si yon prezidan gen manda a nan men l, pandan manda a, enben se grangou, mizè, se chomaj se lavi chè l pote, fòk nou mete manda a an kesyon. E Timote yo tout moun konnen toujou asi, toujou prè pou dyalòg tou. Men kesyon dyalòg la si pratikman depa Jovnèl pa sou tab la nou poko ka pale d on kesyon dyalòg. E jodiyan g on bann moun ki peù al chita avèk Jovnèl, se unikman paskeu yo konnen yo pral pran manti wi. Se unikman paskeu yo konnen misyeu pa gen kalite pou mennen peyi a nan bon direksyoon wi. Se unikman paske yo konnen keu responsabilite peyi a misyeu pa pran sa akeù wi, bref. E demen se sèz desanm, sèz desanm vle di anpil bagay pou nou. Ventui tan depuis keu te gen premye bon eleksyon lib, onèt, demokratik ki te fèt. E n te wè rezulta a, li te benefis a deu koudeta. E koudeta k te fèt an janvye, koudeta k te fèt ann di trant septanm apre. Paskeu sen mil moun te mouri. Jou sa a, enben tout mouvman k ap fèt nan laru a ki vize twa bagay. Eun, demisyon Jovnèl mantè nan tèt peyi a. Deu, pou yo arete tout nèg ki gagote lajan Petwokaribe a. E twa, pou n jwenn lajan sa a, paskeu li disponib, li nan peyi a. E sou kesyon première dame nan, malgre keu m wè nou pa t e manyen dosye sa a, m te vle seùlman di: èskeu Ayiti pa gen chans? Nan kesyon première dame pendan dix dernières années sa yo? Nou vle pale de Sofia Senlui Malfini. E nou vle egalman pale de nouvo madanm dèmanòg la. Paskeu jodiya, lòskeu yon peyi ekonomikman li ajenou epi te gen konpayi ki te gen apèldòf déjà pou deu milyon ui san mil dola epi n pase pa dèyè w ale juskan Frans al bay ventneùf, vennsèt milyonn dola kote prèskeu revè kòb la dekese. Ann di ui milyon deusan mil dola deja dekese. E leùn konnen, m tande direktè ONU an k ap pale li di se pa koensidans li kwaze avèk Matin mantèz, n on avyon. Se par koensidans li kwaze avè l n on otèl. (Pegi: Men kanmèm Roni Timote, se Martine Moïse, se Martine Moïse kanmèm. An nou fon ti ti…wi,wi) Bon m retire l, m retire l. M mete Martine Dermalòg (Pegi: Mhm, mhm, mh). M retire mantè a m mete Dermalòg. (Pegi: Oke merci) Se menm koensidans sa a ki pèmèt madam nan te al siyen e jodiyan m pwofite (Pegi: Èskeu w konfime keu l te siyen eu eu nan dosye dermalòg?) Men tout moun wè yo, tout moun wè videyo kote l te pale (UV: Roni fò w pa fè sa.) Mwen menm m tande direktè ONU an k ap pale, m pral fini avèk baay sa a. (Pegi: Fò n vrèman fini, lè a rive!) Lò w suiv direktè ONU an k ap pale, lò w pran madanm nan k ap pale, lò w pran deu deklarasyon sa yo ou konpare tous les deux ansanm ou wè tous les deux gen mansonj ladan l. Sa ki enpòtan m kwè keu dwe gen plent ki fòmèlman ki pou depoze kont madanm nan. Paskeu fò n konnen a ki tit keu li te al siyen akò nan non leta ayisyen. (UV: Nou pa ka kite l pase konsa. Non, nou pa ka kite l pase konsa!) (Pegi: Oke) Li pa ka pran desten pèp ayisyen an nan men l. (UV: Roni di baay ou konnen.) (Pegi: M ap bay Charlo deu minut sou sa. Ebyen, merci.) M ap fini. Ban m fini sou deklarasyon depute Jonas Kofi. Monchè depute, anpil respè pou ou, ou rale bon bagay mwen menm ki te nan lespri m. Kòman on nèg fè ap pale m deu dyalòg epi lwa elektoral li déjà nan men l. Kòman pou on nèg ap pale deu dyalòg, epi li deja rale budjè l. Anndi bon m di budjè sa a m ap gade la a, li pi kriminèl wi keu sa k te la avan an. M swete keu peùp asyisyen an va reflechi. Kòm se deu minut nou te ban mwen, men ban m fini ak ti pawòl sa a. Demen si Dyeu veu se pral responsabilite chak grenn istwa tout sitwayen istorikman pou yo pran laru an pou y al defann enterè peyi yo, enterè peùp ayisyen an, enterè moun ki pi mal yo. Pase fò n suiv, depi lè nèg sa yo, ekip tèt kale a rive nan tèt peyi a, fò nou gade yo mete peyi a ajenou. Ekonomikman, (Pegi: Oke) sosyalman, politikman e sur le plan securitaire (Pegi: Merci anpil, merci, merci. Bon eu se sa. Ann vini ak depita Jonas Kofi, angiz deu konkluzyon. Oh bon, pratikman leù a rive.) Jonas Kofi: Angiz de konkluzyon n kapab di e de nou menm au niveau du parti de Ayisyen pou Ayitie, nou trè zenkyè. E konsekans e e avèk retonbe negativ yo eu nan grav eu kriz e peyi a ap viv jounen yodiya. Kote keu ou gen on populasyon majorite moun yo yo pòv, e ou nan yon enviwònman ekonomiko-finansye ki make par yon defisi monétaire et budgétaire ladan li ou gen wòs des prix de produits alimentaires de première nécessité. La depréciation de la gourde par rapport au dollar. Jodiya fò w genyen anviwon swasanndisèt goud vennsenk pou w achte yon dollar. E kote keu ou genyen yon enflasyon galopante, yon kwasans ekonomik negativ ki detui sistematikman pouvwa dacha. Eeee populasyon an, enben nan on fen dane eu populasyon an pa konnen si pou yo leuve tèt yo ni anwo ni anba. Enben nou menm onivo du parti Ayisyen pou Ayiti, nou di keu repons rejim nan fas ak urjans, e egzijans, keu populasyon an fèt la, e kote keu yo pa reponn. E nou pa prale pou nou di fòk repons sa yo e yo ale vers populasyon an de fason askeu pou fen dane a pou yo ta gade vrèman e ki ee solusyon yo ta kapab pote vers populasyon an. (Pegi: Byen. Merci depute Kofi. Ann al jwenn eu mèt Jak Seyus Jozèf keu mize sou kapasite dsentèz li nan karannsenk segond, angiz de knkluzyon mèt…) JSJ: Sa m t ap di pour an konkluzyon (Pegi: Mhm) sè keu jodiya ee konjonktu a, s on kojonktu ki konplèks. Men an menm tan tou nou santi keu populasyon an pi detèmine pou satisfaksyon revandikasyon yo. M pa t vle tounen sou deba nan manda enperatif, e manda e e reprezantatif keu reprezantan, e deu tèt egzekutif la t ap pale yo. Pa egzanp nou konnen nan kultu ayisyèn nan se manda enperatif yo bay prezidan peyi a. (Pegi: Mhm) E lè prezidan an kanpe, wi (UV: Fò w pa fè sa non mèt…) wi, wi se manda enperatif. Nou pra l di l. Manda enperatif la siyifi lè prezidan an kanpe sou tribin l ap fè kanpay, di l pral pran tè, l pran sesi l pran sela l ap met manje nan asyèt pèp la. Lè pèp la vote l, pèp la ap tann li mete manje nan asyèt li. Si l pa mete manje a nan asyèt li l ap dechouke l, mete l atè nan pouvwa a. E se nan kultu nou se a manda enperatif n abitue avè l. Menm si nou te ekri on konstitusyon katrevensèt, ki di prezidan an mèt bay manti. Lè l pran pouvwa a li di mwen menm m fè bak, se nan politik mwen te ye. Se kòm si politik, lò w nan politik le mensonge est permis e nan culture nou nou pa abitue avèk menteur nan tèt leta. Ou gen dwa deside pou bay manti lè w nan tèt leta, men pèp la ap pran nòt e pèp la ap veye w nenpòt moman pou l pouse w. E se sa k fè menm, se sa k fè menm prezidan depi sa fè lontan prezidan pa ka rete nan tèt leta a. Sa fè pati deu eleman pou akteù politik yo teuni kont deu li. Paskeu, lè prezidan an konnen se nan lòt peyi l ye, tankou an Frans, tankou lòt. Ou gen dwa fè kanpay ou di kanpay la se t on pwojè. E, fò w tann kilè ou ka respèkte l, nou menm nan kultu ayisyèn nan, lè ou di w ap, ou nan kanpay elektoral, ou di ou pral bay sekurite, ou pral bay wout, ou pral bay manje, pèp la ap pran nòt, l ap vote w pou sa. Men l ap pran nòt tou pou suveye w dans la mesure ou li vote w ouben ou antèt leta a y ap siveye w pou yo wè èskeu w ap aplike sa a. E se sa k fè menm populasyon an plus pa enterese sou dure manda a. Populasyon an plus enterese sou kontenu manda a. E se sa k fè ou konn wè lè moun yo nan laru a yo di konsa keu lè w chèf deta si w ap sèvi peyi a ou wè moun yo gen dantans ap di vire kò w jan w vle. E oubyen yo mete w avi tout on dal istwa konsa men se paskeu si w ap bay rezulta. Men depi w pa bay rezulta demen maten w prezidan aprè demen pèp la tou prè pou mete w atè. Donk nou nan w culture juridik ki eksklu mansonj nan pratik politik nan peyi a. Donk se justeman leù n pale deu manda enperatif la se manda a, leù w di ou pran on pòs nan peyi a e ou te f on, ou te fè kanpay e avèk e ou te fè on seri de pwomès, pèp la pa pran yo pou pwomès. Pèp la pran yo tankou s on bagay ou te gen pou w fè epi vin bay manti ou pa fè. E se sa ki nan culture politik la. Se la a diferans antre sa n ap ekri, n ap ekri sou fè papye avèk sa ki reyalite politik nan peyi d Ayiti. (Pegi: Mèsi.) G on lòt bagay m ap di (Pegi: Vrèman pou n fini.) Dosye Lasalin nan, (Pegi: Mhm) li pa ka mouri. Menm jan avèk dosye Petwokaribe a. E BEDDH, n ap pote plent nan tribunal pou dosye a pa mouri. (Pegi: Mhm) Tout moun ki gen responsabilite sou li, e nou menm, sou ki baz nou fè recours a? Se, yon moun ki pa pote secours a personne an danje a lòskeu l te gen responsabilite pou moun pa t mouri. E se nan sans sa a, chèf deta a, moun CSPN yo, depuis premye novanm moun ap mouri Lasalin, yo pa di anyen. Menm kondane yo pa kondane l. E yo vin fè kondanasyon aprè se pa kondanasyon nou menm nou gen pwoblèm avè l. Menm si w fin fè kondanasyon aprè, kisa lapolis te fè? Menm si se te gwoup armé ki te an konfli, pou respè dwa zumen depi pouvwa a pa entèvenu li encore genyen responsabilite sou kesyon sa a. Jodiya g on kriz deu confyans nan leta a. Kris deu konfyans de la part de moun k ap dirije leta a, paskeu moun sa yo pa akwoche a beuzwen fondamantal populasyon an. Se sa k fè w ap wè m ta renmen pou kesyon dyalòg la nou publiye ki òganizasyon ki patisipe nan kesyon dyalòg la. Ki pati politik nou te genyen nan dyalòg la? Paskeu nou plus gen tandans rele on gwoup zanmi pou fè l, pou nou dyaloge (UV: Nou pa ka refè deba a non.) wi, kiyès m pa di nou, nou gade kiyès yo mete nan dyalòg la? Kiyès ki t ap pale? (UV: Nou pa ka refè deba a.) Kiyès ki te (Pegi: E e ou u fini wi, Paskal) Kiyès ki nan dyalòg la? (Pegi: Mhm) Pasekeu ou konnen poukisa pou nou suveye kiyès ki nan dyalòg la? Se pou nou wè senserite rezulta a. Senserite rezulta (Pegi: Kenz seugond.) Senserite rezulta dyalòg la. E paskeu g on mansonj nan nòt e depite Kofi sot di l la a. Yo di yo konsulte pluzyeù òganizasyon, se rezultant diskusyon sou sosyete sivil la. (UV: Mè Jak Seyus, annou pa tounen sou sa.) (Pegi: G on esplikasyon Paskal te bay sou sa.) Mwen menm mwen nan pluzyeù table ronde, avèk pluzyeù òganizasyon nan sosyete sivil la ki pajanm konsulte m mwen menm. Mwen menm kòm òganizasyon sou teren an, m p ap plenyen pou dyalòg. Paskeu sa k te ka pa enterese m paskeu yo envite m, m pa ale. Yo ka envite m m pa ale. (Pegi: Lè a rive.) Yo te ka envite m m pa ale. (Pegi: Merci) M ka pa santi te g on enterè. Nan bay manti a populasyon an nou menm òganizasyon buwo DEDDH nou te ka pa ale. Nou t ap jwenn plen òganizasyon de dwa zumen ki al apuye pouvwa a (Pegi: Mèsi) wè, k al defann enterè pouvwa a epi k al bay bèl pwezi, bèl pale anpil epi ki pa rezoud anyen pou populasyon an. Jodiya se le konkrè populasyon an bezwen, se pa diskou. (Pegi: Mèsi, mèsi anpil.) Se pa diskou pale anpil. (Pegi: Mèsi, eu eu le représentant de la présidence, en guise de conclusion.) Asad Vòlsi: Ban m konklu, ban m just konklu anvan (Pegi: Non men w konklu deja.) (UV: Pa fè sa. Non monchè) Mwen menm m te g on priz de pawòl, non m poko konklu, m te g on priz de pawòl m potko konklu. (Pegi: Men se vrèman on konkluzyon l te ye.) M te pran on priz deu pawòl. (Pegi: Enben oke, m bò w trant segond.) (UV: Ban m yon mosyon) Enbyen ale non. (UV: Paseu ban m di w, konkluzyon an s on resultant deu sa k te diskute, (UV: Fò n pa fè sa.) si g on dènye entèvenan ki vini avèk yon dosye important sou tab la, epi nou menm nou gen tan konklu, kèlkeu part g on asimetri, donk m panse keu (Pegi: Men si lè a rive kòman m ka jere sa. E m pa gen kontwòl sou sa moun ap di.) Fò w ban m yon minut sou dosye dermalòg la. (Pegi: Fò o mwen nou ta fè m konnen sa nou pra l di anvan n pale.) (UV: Fò w ban m yon minut sou dosye dermalòg la.) (Pegi: Oke trè byen. Wi allez-y, la primature. Sou dermalòg la.) Wi sou dermalòg la. D’abord g on nesesite pou gen on batay kont la korupsyon, sa clair. Clair, pa gen deba sou li. Men fò n evite pou mansonj nan kesyon an. Tout moun ki sou panel la la a e moun ki ap tande yo konnen, nan okeun ka yon première dame pa genyen kalite pou li siyen yon kontra pou li angaje leta. E m salue objektivite depute Kofi, pandan kamarad Roni Timote t ap pale, li di non, ça ne saurait engager une première dame e la a m pa n on ka unikman spesifik ki lye a Madame Martine Moïse, an règ jeneral e mwen menm e Asad e Charlo nou konnen on première dame pa kapab angaje leta. (Pegi: Oke.) Se premye manti ki nan dosye a. Deuzyèm mosyon. Nan entèvansyon kamarad Roni Timote a, keu pwofite swete bon anivèsè yon fwa ankò, (Pegi: Mhm) li pale deu yon deu milyon ki te ka fè menm travay la alòskeu jodiya il est question de vingt sept million. Ou wè la a, m gen prè deu mil paj deu dokuman. Par rapport à Smartmatic, g on premye senkantwa milyon keu leta te bay deja, tande byen wi (Pegi: Lè a rive, son dosye enpòtan.) Genyen yon deuzyèm faz nan dosye Smartmatic la, à la hauteur de senkant milyon dollar ameriken. (Pegi: Mhm) Lè m konpare senkant milyon dollars ameriken par rapport à vennsèt milyon se venndeu milyon dollars de difference. (Unintelligible) N ap evakue mansonj yo d’abord (unintelligible) (Pegi: An nou pèmèt pòtpawòl premye minis lan fin acheve.) M ap fini rapidman. Il est question deu on deu milyon eksetera, pa gen okenn firme keu n ka di men dokuman evaluasyon keu l te fè. E pou l te fè evaluasyon fò l gen antre nan ONU. Ki otorite konpetant ki te abilite on kèlkonk firme pou keu li fè (Pegi: Mhm) travail d’évaluation sa a? La a il est surtout question d on ansanm deu eleman amalgam alors que dosye a li menm li ta merite abòde sou baz de faits, de faits documentés, e jan keu deba a fèt la a ou rann ou kont keu kesyon k ta supoze prensipal la, li pase kòm accesoire, la a w ap pale de kesyon èskeu te oblije gen apèldòf eksetera. Pa gen okenn posibilite pou abòde kesyon an sou baz, èskeu te dwe gen apèldòf ou pa pour que la personne de Martine Moïse comme première dame li vini sou dosye a. Donk se yon amalgam politik.(Unintelligible) (Pegi: Merci, merci, Paskeu pwogramasyon ap ban m presyon paskeu leù a rive, genyen lòt emisyon k ap vini) (Asad: Ou mèt ale) (UV: Trant segond) (Pegi: Mèsi) (UV: Mwen menm m ap di trè rapidman keu populasyon ayisyèn nan son populasyon ki ase entèlijan. Ki konprann keu jodiya nou nan on pwosesus gen on takotak k ap fèt, (Pegi: Mhm) pouvwa, opozisyon (Pegi: Mhm) alors que, g on les vrais pwoblèm reyèl, se yo jodiya ki ta supoze sou tab la, manje, bwè, lojman sosyo, opòtunite pou moun avanse. Mwen kwè keu dyalòg la nan tout demokrasi se bagay ki pi fondamantal. Kikonk est acteur politik di li pa enterese nan dyalòg avèk moun k ap dirije, maleureuzman l ap fè yon lòt bagay, li pa reklame l kòm demokrat. Deuzyèm bagay m ap di Pegi, maleureuzman tan an li vrèman kout devan nou. Paskeu nou menm gen des dossiers volumineux par rapport à cette affaire de Smartmatic et de dermalogue, pou n ta vrèman abòde ladan l, maleureuzman tan an fin ekoule sou nou. Antretan (Pegi: Ou te fè twòp tan nan sosye pakè a.) Entre temps, je me permets entre vous et moi en tant qu’amis, m ap fè w on repwòch. M ap fè w on repwòch pou emisyon an pou on rezon senp. (Asad: Ou pèdu tan sa a.) Non m p ap pèdu tan. (Pegi: Se sa k fè l enpòtan pou li.) L enpòtan (Pegi: Sa pou n konprann an komunikasyon…) Pegi, Pegi Jan. (Pegi: Depi w wè se la a l ap fè m ni tou, li gen on rezon dèskeu se la a. Ou mèt pale, depi w wè se nan mikwo a w ap fè m ni ou gen on rezon. Li gen dwa s on apèl tou li tou fè m tou eksetera, ou mèt pale.) Non pa gen apèl. Ou konnen m sufizamman…(Laughs) Mesyeu, ki repwòch m ap fè w Pegi, Pegi janm konnen lontan nan w emisyon Moman Verite l ap di nenpòt akteù politik se swa ou vin nan emisyon an oubyen ou gen on bagay tèlman teknik pou w di pa gen pwobèm m ap pran w nan mikwo. (Pegi: M gen twa moun pm pran nan mikwo wi. Twa moun m resevwa nan telefòn wi.) On emisyon pratikman fini, ou pran an tou dènye lyeu Roni Timote ki vin fè des considerations politiques, alò keu ki te ka bèl e byen pase nan studyo a vin debat justeman ses points de droit. Ou pa t konn fèl avan, se pou sa m fè w repwòch la (Pegi: Pwoblèm nan se paskeu l alafen oubyen se pase m resevwa l. M pran mèt Jòj tou, m pran Jan Ronèl Senatus, pase m pran l alafen) Ou pran on akteù politik. Ou prann alafen, ki te ka nan deba a e, li vin sou tab la li fè on plon gaye maleureuzman g on seri deu bagay ki ta merite des éclairecissement en profondeur. (Pegi: M pran Renòl Jòj tou ki di fòk Jovnèl Moyiz fini manda l. Sa a ou te renmen l. Enben se dilem sa a ki genyen wi.) Lontan ou pa t ap fè l. (Pegi: Mwen pran Renòl Jòj ki di keu fòk Jovnèl Moyiz fini manda l. La a, m se sen. Men kan m pran yon lòt moun ki di le contraire, sa a m pa dakò l. Non m pa dakò l.) Ou pa oblije dakò. (Pegi: Se menm jan, moun keu m pran Renòl Jòj yo tou. Nan moun keu m pran Renòl Jòj yo tou, gen deu moun k ap deranje keu Renòl Jòj te la il y a deux semaines, on ti moman, on ti moman. Moun ki tande m pran Renòl Jòj yo tou, il y a deux semaines Renòl Jòj te la. Y a pral di m kis k te enpòtan pou Renòl Jòj te di. Renòl Jòj t ap di keu le président doit terminer son mandat. Sa a anpil moun, gen moun ki te renmen l, pami yo ou menm. Gen moun k ap kritike m paskeu m pran Renòl Jòj ki di fòk Jovnèl rete pou fen manda l.) (Asad : Se nòmal Oke. (Unintelligible) M ap konklu (Pegi: Mesyeu, mesyeu e sa k fè presizyon m fè a li enpòtan. Renòl Jòj avèk Roni Timote. Bon.) Pa gen ase de tan pou nou debat kesyon afè dèmalòg eksetera. E mwen m ap di rapidman, keu sou kesyon dèmalòg la e m pa gen okenn preùv pou m di keu première dam te enplike men sepandan m panse l te trouve l nan w move andwa nan w move moman. E sa a gen deu aspè ladan l. Gen on aspè kesyon yo pa respekte lalwa, m ap kite juris yo pou yo eksplike paskeu mwen pa nan domèn nan. E g on aspè politik tou e l gen nesesite pou l klarifye. Paskeu, si l pa klarifye, si l pa klarifye li pral tounen on epin. Li pral tounen on epin pour les élections à venir (Kofi: Li soti on nòt li di l pa t la wi.) Deuzyèmman, dènye bagay pou m fini (Pegi: Mesyeu fò n vrèman fini. Ba mèt Asad di dènye mo a.) Sou kesyon dyalòg la, nou kwè keu prezidan an ap jwe dènye zèl kat li. Depi l rate okazyon sa a, m p ap bò w manti (Kofi: Li deja rate l.) Ekoute mwen di depi l rate l. Mwen konsidere keu li poko rate l. Paskeu toujou gen posibilite pou rektifye le tir. Kesyon KEP k pral fèt la sa a se jwèt. Pa ka gen dyalòg alòskeu m pral bay pwendvu m sou CEP epi on lòt kote li pa gen oken sans. Oke, dènye bagay pou n fin ap di demen si Dyeu veu gen manifestasyon. Pou mande lajan Petwokaribe a, m ankouraje tout militan ODEP Haiti, tout jenn fanm, jenn gason ki kwè lajan sa a te ka sèvi pou ede peyi d Ayiti pou yo desann nan larua kòm un seul homme pou n al mande kot kòb Petwokaribe a? Kòm un seul homme, une seule femme mèsi nou pral mande lajan Petwokaribe a. Pseu En aucun cas nou pa ka dakò nèg yo fin pran kòbak fanmi yo fin pran kòb sa a. Peyi a menm on bon lopital e sèvis li pa ka genyen. Pou Lasalin nan n ap di, wè pa wè g on klarifikasyon ki fèt, car s il a eu masak, fòk moun sa yo jwenn justis. Paskeu li pa nòmal depi on moun mouri nan katye populè, se chen w ye, ou pa gen dwa a on pwosè, ou pa gen dwa a jujman. Merci anpil. (Pegi: Mèsi anpil, mèsi tout moun JSJ : Nan ka sa a m salyeu manb buwo DEDDH yo. (Pegi: Tout moun, repriz Moman Verite se demen soir huit heure. Nou menm n ap kwaze samdi pwochen, rete branche Signal FM bon wikenn.)